Smertemedisin tilbake på blåresept

Fra 15. september er etoricoksib (Arcoxia), en såkalt cox-II-hemmer, tilbake på blå resept. Etter september 2004, da det ble oppdaget alvorlige hjerte- og karbivirkninger ved denne legemiddelgruppen, flyttet Statens legemiddelverket medikamentet fra forhåndsgodkjent refusjon til individuell refusjon.

Nå har Legemiddelverket gjennomgått kostnytteanalyser på nytt og har kommet til at Arcoxia oppfyller kravene om forhåndsgodkjent refusjon (blåresept).

Vet mer nå
Ifølge Legemiddelverket er det særlig to forhold som har vært avgjørende for å ta legemiddelet inn i blåreseptordningen igjen:

- Vi har lært mye om hvilke pasienter som bør bruke cox-2-hemmere, hvordan det skal brukes og dosering. Det andre er at disse legemidlene ikke lengre skal brukes ved akutte tilstander, som for eksempel akutt senebetennelse. Tidligere var denne bruken ganske utbredt, sier seksjonssjef Kristin Svanqvist i Legemiddelverket til Dagens Medisin.

Risiko for hjertesykdom
Cox-2-hemmere er en type ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAID). Ifølge Legemiddelverket bekrefter kliniske studier at cox-2-hemmere er forbundet med høyere kardiovaskulær risiko enn placebo og enkelte andre NSAID, men som gruppe kan NSAID gi økt risiko for hjerte- og karsykdom. Risikoen for magetarmproblemer er mindre ved cox-2-hemmere enn ved andre NSAID.

Nyere data tyder på at cox-2-hemmere kan være aktuelle for pasienter med lav risiko for hjertekarsykdom, men høy risiko for magesårskomplikasjoner. Langtidsstudier hvor Arcoxia er sammenlignet med et annet NSAID, Voltaren, tyder på at risikoen for kardiovaskulære bivirkninger er lik. Hjertekarrisikoen øker ifølge Legemiddelverket med dose og behandlingsvarighet.

Langvarig og kronisk
Arcoxia skal kun brukes til pasienter som har risiko for å utvikle mage-/tarmbivirkninger ved NSAID og hvor behandling med andre NSAID ikke er tilstrekkelig.

Blåreseptrefusjon gis til pasienter med sterke kroniske smerter med betydelig redusert livskvalitet og funksjonsevne, ved alvorlig og symptomgivende artrose (slitasjegikt), revmatoid artritt og til palliativ behandling i livets sluttfase.

- Refusjon gis ved langvarige og kroniske tilstander. Pasienter som i dag får et NSAID, som har høy risiko for magesår og derfor også behandles med protonpumpehemmer, kan være aktuelle for en cox-2-hemmer, sier Svanqvist og legger til at det alltid må gjøres en individuell vurdering av pasienten i forhold til nytte og risiko for hjerte- og karsykdom.

I Legemiddelverkets nye vurdering er Arcoxia sammenlignet med kombinasjonsbehandling med Voltaren og protonpumpehemmer.

Følges muligens av Celebra
Celebra (celecoxib) var sammen med Arcoxia det andre medikamentet som ble tatt av blåreseptrefusjonsordningen etter at Vioxx, og senere Bextra, ble trukket fra markedet i 2004. Svanqvist forteller at Legemiddelverket også har en blåresept-søknad inne fra Pfizer, som har Celebra.

- Hva er sannsynligheten for at også Celebra får blåreseptgodkjenning?

- Det er vanskelig å si nå før vi har gjort en endelig gjennomgang av søknaden. Det er mange likhetspunkter med søknaden for Arcoxia, men det kan være ulike nyanser som kan påvirke avgjørelsen, svarer Svanqvist, som legger til at det kommer en beslutning i løpet av høsten.