Slik sikret Danmark full åpenhet om industripengene

Da legemiddelselskapene for tredje gang rapporterte om sine utbetalinger til norsk helsepersonell i sommer, kom det frem at 7,5 millioner kroner gikk til ukjente mottakere i fjor. Dette er begrunnet i personopplysningsloven, som krever at enkeltpersoner må samtykke dersom denne informasjonen skal oppgis om dem.

Her kan du søke i de offentliggjorte utbetalingene fra legemiddelselskapene i Norge.

I Danmark er derimot alle leger lovpålagt å offentliggjøre økonomiske bindinger til legemiddelfirmaer. Den danske Sundhedsloven har siden 2014 fastslått at leger, tannleger og apotekere kun kan utføre arbeid for legemiddelfirmaer og firmaer innen medisinsk teknologi dersom oppdragene rapporteres inn til myndighetsorganet Lægemiddelstyrelsen.

Komplett søkbar oversikt
Loven krever dessuten at enkelte typer samarbeid må få forhåndsgodkjennelse fra Lægemiddelstyrelsen. Dette gjelder oppdrag som ikke er knyttet til forskning eller undervisning – eksempelvis hvis en lege sitter i advisory boards. I tillegg må det meldes inn hvis helsepersonell eier aksjer i slike selskaper.

På nettsiden til Lægemiddelstyrelsen er det dermed mulig å søke blant alt helsepersonell som har økonomiske bindinger til legemiddelindustrien. Her fremgår det blant annet hvor store pengebeløp de har fått fra de enkelte legemiddelselskapene fra år til år.

I tillegg viser den danske oversikten hva slags arbeid helsepersonellet har utført for hvert av selskapene – om det dreier seg om forskning, undervisning, foredrag eller advisory boards. Av oversikten fremkommer i tillegg yrkesgruppe, arbeidssted og autorisasjonsnummer.

Opptatt av legers habilitet
– Overordnet synes vi det har fungert godt og etter hensikten. Vi har ønsket langt større åpenhet om samarbeid mellom leger og legemiddelindustri – ikke fordi vi synes samarbeidet er negativt, men fordi vi har vært svært opptatt av legers habilitet. Særlig hvis leger skal være rådgivere for myndighetene eller for andre aktører, skal det være helt åpenlyst hvilken tilknytning de har til firmaer, sier formann Andreas Rudkjøbing i den danske Lægeforeningen.

På spørsmål om negative sider ved modellen, svarer Rudkjøbing at foreningen ser et par vesentlige negative sider. Blant annet oppleves det som byråkratisk at leger selv må rapportere inn samarbeid når det uansett meldes inn fra legemiddelselskapene. I tillegg har det vært en diskusjon om hvorvidt det er rimelig at enkelte former for samarbeid ikke bare krever innrapportering i etterkant, men også forhåndsgodkjennelse fra Lægemiddelstyrelsen.

«Problematisk lys»
– Har denne lovgivningen påvirket hvor mye leger samarbeider med legemiddelindustrien?

– Det er det vanskelig å svare på med tall. I Danmark har vi riktig mye samarbeid mellom leger og legemiddelindustrien, fordi vi har en stor hjemlig legemiddelindustri og mange kliniske studier. Når det gjelder samarbeid i forbindelse med studier, har vi ett av de høyeste antallene i verden per capita, og dette tallet har vært stabilt stigende de siste årene, sier Rudkjøbing:

– Men innrapporteringen har skapt mer oppmerksomhet om samarbeidet, og kanskje stilt det i et mer problematisk lys. Noen har omtalt dette som en liste man ikke bør være stolt av å stå på. Derfor er det viktig at både leger og legemiddelindustrien sørger for at denne listen ikke blir oppfattet slik, for vi er avhengige av et godt samarbeid for å utvikle nye legemidler.

Behøver ikke samtykke
Carsten Blæsberg, sjefskonsulent i den danske bransjeforeningen Lægemiddelindustriforeningen (LIF), opplyser at loven inneholder forpliktelser både for helsepersonell og legemiddelfirmaer.

Helsepersonellet er forpliktet til å melde inn informasjon om samarbeidet. Legemiddelselskapene har på sin side en plikt til å orientere helsepersonell om at de må melde inn denne informasjonen, samt å sende inn en årlig oversikt over alt helsepersonell de har samarbeidet med. Hensikten er at Lægemiddelstyrelsen kan kontrollere at helsepersonell har husket å rapportere inn alt samarbeid.

– Det betyr at vi har en lovgivningsmodell hvor man pålegger helsepersonell å melde inn samarbeidet. Da er det ikke noe behov for å hente inn samtykke, fordi det er helsepersonellet selv som må melde inn samarbeidet for ikke å bryte loven.  Dermed blir ikke personvern og databeskyttelse en utfordring, til forskjell fra slik det er i Norge, sier Blæsberg.

Advarer mot «skamliste»
– Er legemiddelselskapene i Danmark tilfreds med denne ordningen?

– Ja, grunnleggende sett er vi tilfreds. Dette har skapt større åpenhet, og vi har fått en modell som fungerer godt. Det vi er opptatt av fra legemiddelindustriens side, er at åpenhet i seg selv ikke er nok. Alle interessenter har ansvar for at dette ikke skal være en skamliste. Dette er ikke noe å bli mistenkeliggjort for, for vi har behov for mer samarbeid mellom industrien og helsepersonell.

– Er det blitt vanskeligere for legemiddelselskapene å samarbeide med helsepersonell etter at denne loven ble innført?

– Det har vært en opplevelse av at det er blitt vanskeligere, men det er ikke nødvendigvis på grunn av åpenhet. Det er blant annet blitt innført nye og strammere habilitetsregler som er vanskeligere å praktisere i hverdagen, og som har skapt litt usikkerhet hos en del leger om hvem de kan samarbeide med, sier Blæsberg.

Venter små justeringer
Han peker på nye habilitetsregler knyttet til Medicinrådet – som gir de danske regionene anbefalinger om blant annet legemiddelvalg – hvilket ifølge Blæsberg har resultert i utfordringer for samarbeidet de siste årene.

Det pågår for tiden en evaluering av den danske modellen om å offentliggjøre tilknytninger mellom helsepersonell og bedrifter. Ifølge Blæsberg er det ventet mindre justeringer av ordningen som følge av evalueringen, men ingen grunnleggende endringer.

LES OGSÅ: SV fremmer forslag i Stortinget – vil ha slutt på legers hemmelighold av industripenger