Medisinske mirakler har aldri kommet av seg selv

Hva er tidenes største medisinske gjennombrudd? Er det insulin, penicillin eller er det kanskje cellegift? Insulin ble oppdaget av forskere i Toronto i 1921. Siden har medisinen gjort at millioner av mennesker kunne regulere og leve med sin diabetessykdom - en sykdom som tidligere medførte en altfor tidlig død.

I 1940 viste britiske forskere at penicillin, det første antibiotikumet, kunne brukes til å behandle infeksjoner som tidligere var dødelige. De første kreftpasientene ble kurert ved bruk av cellegift på 60-tallet, etter at forskere ved Yale universitetet i USA hadde vist at bestanddeler fra sennepsgass hadde effekt på ulike typer blodkreft.

Dette er medisinske gjennombrudd som gjør at vi i dag lever lengre og med en betydelig forbedret livskvalitet enn tidligere. 

Flere feilinger gir flere svar 

Bak disse medisinene ligger det tusenvis, ja, millioner av timer med prøving og feiling av kjemiske tester og kliniske utprøvinger. For hvert nye molekyl som blir til ny medisin på apoteket, har ni andre blitt forkastet på veien fordi de ikke har vist seg å ha noen effekt.

Et mirakel blir ofte sett på som noe uforklarlig, gjerne noe overnaturlig eller noe som skyldes guddommelige inngripen. De medisinske gjennombruddene kan fremstå som mirakler, men realiteten er at de er resultatet av langsiktig og målrettet forskning. Slik har utviklingen vært for så å si alle medisiner som brukes i dag. De er alle sluttproduktet av en lang og møysommelig vitenskapelig drevet prosess.

Menneskekroppen er utrolig komplisert og fantastisk. Den består av utallige celletyper – blodceller, hudceller, nerveceller og mange flere – som alle har sine spesifikke oppgaver. I hver eneste celle foregår det tusenvis av små prosesser som holder kroppen i gang. Men av og til går noe galt i en av disse prosessene, og det er slik sykdom oppstår. 

 Å finne riktig medisin for å rette opp akkurat denne lille feilen, i akkurat riktig celletype, er som å lete etter nåla i en høystakk. Det er et møysommelig arbeid som krever både tid og store ressurser. Ofte viser testene at en ny substans ikke har noen effekt, eller at den ikke er bedre enn eksisterende medisiner. Likevel må vi prøve, igjen og igjen, fordi hver ny substans kan være nøkkelen som redder liv og hjelper millioner av mennesker. 

Forskning og utvikling krever langsiktige investeringer 

På verdensbasis brukte legemiddelindustrien svimlende 3 300 milliarder kroner på forskning og utvikling (FoU) i 2023. Samme år ble kun 55 helt nye medisiner godkjent og tatt i bruk.

Isolert sett betyr dette at legemiddelindustrien investerte 60 milliarder kroner for hver ny medisin. Dette betyr imidlertid ikke at utviklingen av hver av de 55 medisinene faktisk kostet så mye. En stor del av investeringene går til forskning på eksisterende medisiner og til prosjekter som aldri resulterer i en godkjent medisin. Til sammenligning ble det i 2023 brukt nær 95 milliarder kroner totalt på FoU i Norge – inkludert olje, miljøvern og helse. Dette tallet omfatter både forskningen som skjer på universitetene og i næringslivet. 

Selv om utvikling av medisiner ikke er mirakler, spiller tilfeldigheter noen ganger en rolle. I enkelte tilfeller viser en substans effekt raskere enn forventet, og en prosess som kunne tatt flere år, gir resultater nærmest umiddelbart. Det kan få medisiner raskere ut på markedet.

Samtidig kan slike tilfeldigheter også være misvisende: Et molekyl som korrigerer en feilprosess i én celletype, kan vise seg å påvirke andre prosesser i helt andre celler. Viagra er et godt eksempel på dette. Opprinnelig mente forskerne at stoffet kunne ha en effekt på hjertet, men først etter omfattende testing på flere tusen mennesker oppdaget de at samme substans også påvirket en annen feilprosess i en helt annen celletype. Resten er medisinhistorie, som de fleste kjenner til. 

Ambisjonsnivået må heves 

Det finnes ingen magiske løsninger som kan kurere alle sykdommer som rammer oss, forkorter livene våre eller svekker livskvaliteten vår. Nei, medisinske fremskritt oppnås gjennom langsiktig, risikofylt og møysommelig arbeid blant forskere over hele verden.

Et slikt arbeid krever enorme investeringer i tid, kompetanse og økonomiske ressurser. Det er et samarbeid der risikoen for enkeltaktører er stor, men som samlet sett har gitt oss livsviktige medisiner og behandlingsformer. Det er denne nitide innsatsen som har brakt oss dit vi er i dag, og som vil være helt nødvendig for å løse morgendagens medisinske utfordringer. 

Spørsmålet er hvilket ansvar Norge vil ta i utviklingen og hva slags ambisjoner politikerne har for at norske pasienter skal få raskere tilgang til nye medisiner. Hvem tar utfordringen? 

Sanofi utvikler og produserer legemidler. Det er ikke oppgitt interessekonflikter.