Kritisk til fortsatt «moralparagraf» for røykesluttmedisiner
Både Apotekforeningen og Norges Farmaceutiske Forening mener det bør åpnes for å refundere legemidler mot nikotinavhengighet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
I februar sendte regjeringen et forslag om å endre legemiddelforskriftens paragraf 14-14 – den såkalte moralparagrafen – på høring. Forrige uke utløp høringsfristen for forskriftsendringen.
Da Legemiddelmeldingen ble behandlet i vinter, var denne paragrafen blant de mest omstridte punktene. Selv om et samlet storting støttet regjeringens ønske om å åpne for blåreseptrefusjon av legemidler mot ereksjonssvikt og rusmiddelavhengighet, argumenterte en rekke helsepolitikere for å gå lenger. Flere tok til orde for å fjerne også nikotinavhengighet fra «moralparagrafen» – eller sågar å fjerne paragrafen i sin helhet.
– Lik tilgang uansett betalingsevne
Nå møter forslaget om å beholde nikotinavhengighet i «moralparagrafen» motbør fra farmasøytisk hold:
«Det er et overordnet legemiddelpolitisk mål at befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne. Lavere sosioøkonomiske lag er overrepresentert blant røykerne. For utjevning av sosiale ulikheter i helse er det derfor et viktig virkemiddel at det gis mulighet for refusjon av både reseptpliktige og reseptfrie legemidler som benyttes ved nikotinavhengighet», skriver leder Tove Ytterbø i Norges Farmaceutiske Forening i sitt høringssvar til forskriftsendringen.
Foreningen mener både reseptbelagte og reseptfrie røykesluttlegemidler bør kunne vurderes for refusjon, ut fra blant annet sykdommens alvorlighet og kostnadseffektivitet, på lik linje med andre legemidler.
Økonomiske argumenter
Også Apotekforeningen er kritisk til at regjeringen ikke går lenger i sin revisjon av forskriften:
«Apotekforeningen mener departementet bør oppheve hele § 14-14. Bestemmelsen har gått ut på dato. De hensyn bestemmelsen er ment å ivareta, vil uansett ivaretas av øvrige bestemmelser i legemiddelforskriftens kapittel 14», skriver næringspolitisk direktør Oddbjørn Tysnes i Apotekforeningens høringssvar.
I forslaget til forskriftsendring bruker regjeringen en økonomisk argumentasjon for at røykesluttlegemidler ikke bør åpnes for blåreseptrefusjon:
«En behandlingskur med vareniklin på 12 uker koster om lag 2200 kroner, eller 26 kroner per dag. Til sammenlikning bruker en gjennomsnittsrøyker om lag 50 kroner per dag på tobakk, noe som tilsvarer vel 18.000 kr i året. Selv om de som ønsker å slutte å røyke må finansiere eventuell legemiddelbehandling selv, vil det derfor være sterke privatøkonomiske argumenter for å slutte å røyke», skriver regjeringen.
Likestiller rus med risikofaktorer
Når det gjelder legemidler mot rusavhengighet, viser regjeringen derimot til at «det gis i dag refusjon for legemidler til behandling av risikofaktorer som høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Rusavhengighet bør vurderes som en risikofaktor på lik linje med andre risikofaktorer som i dag kan behandles med legemidler og gis refusjon på blå resept».
Apotekforeningen er kritisk til at regjeringen begrunner motviljen mot å åpne for blåreseptrefusjon av røykesluttmedisiner med økonomiske argumenter, «som om høringen skulle ta stilling til faktisk refusjon for spesifikke produkter», snarere enn den prinsipielle begrunnelsen bak å fjerne rusavhengighet fra forskriftens paragraf 14-14.
Apotekforeningen peker dessuten på at legemidler mot naturlig håravfall uansett ikke vil få blåreseptrefusjon – ettersom dette ikke er en alvorlig sykdom – og at det dermed er unødvendig å forskriftsfeste at disse legemidlene ikke skal refunderes.