Konkluderer med at alemtuzumab har best effekt

Alemtuzumab (Lemtrada) har best effekt på årlig attakrate og var mest kostnadseffektiv av legemidler godkjent for attakbasert multippel sklerose (MS) i Norge, ifølge Kunnskapssenterets metodevurdering.
Det viser den fullstendige metodevurderingen av MS-legemidler fra Kunnskapssenteret, som nå er en del av Folkehelseinstituttet.
LES OGSÅ: «Kan måtte endre anbefalinger av MS-legemidler»

– Best effekt
Rapporten fra Kunnskapssenteret gjorde kostnadseffektivitetsanalyser gjennom en helseøkonomisk modell, for å beregne kostnad per vunnet kvalitetsjusterte leveår (QALY). Modellen tar hensyn til attakkrate, sykdomsprogresjon (EDSS) og livskvalitet.

– Alemtuzumab var det mest kostnadseffektive av de undersøkte behandlingene, uttaler forsker Elisabeth Couto ved Kunnskapssenteret i Folkhelseinstituttet, gjennom deres nettsider.
– For årlig attakrate hadde alemtuzumab (Lemtrada) best effekt av de åtte legemidlene vi undersøkte. For sykdomsprogresjon var dimetylfumarat (Tecfidera) og fingolimod (Gilenya) de mest effektive alternativene, uttaler Couto.
Hun sier til Dagens Medisin at hun tror alemtuzumab kom spesielt bra ut i de helseøkonomiske modellanalysene, fordi legemiddelet har vist gode kliniske resultater og er mindre kostnadskrevende.

Andre behandlingsalternativ
– Flere scenarioanalyser ble gjort for å teste usikkerheten rundt forutsetninger ved modellen, men resultatene for kostnadseffektivitet av alemtuzumab viste seg å være robuste, står det på  Kunnskapssenterets sider.
Forskerne ekskluderte så alemtuzumab fra analysemodellen. Da så de at tre andre behandlingsalternativer (interferon beta-1b (Extavia), peginterferon beta-1b (Plegridy) og natalizumab (Tysabri)) kunne være kostnadseffektive, avhengig av hvor mye en er villig til å betale per vunnet QALY. Dersom en antar at betalingsviljen er under en million kroner per vunnet QALY, er interferon beta-1b trolig mest kostnadseffektiv, skriver Kunnskapssenteret.

Mye penger å spare
– Vi så på dagens praksis og hvordan den har utviklet seg, med at flere bruker orale legemidler. Basert på det, bivirkninger og at de mer kostnadseffektive legemidlene slik som alemtuzumab vil bli brukt mer, estimerte vi budsjettkonsekvenser, sier Couto.
Kunnskapssenteret tror det er mye penger å spare i medikamentell MS-behandling hvis dagens kliniske praksis endrer seg.

– Basert på resultater fra vår kostnadseffektivitetsanalyse, bivirkninger knyttet til behandlingsalternativene og dagens kliniske praksis viste vår budsjettkonsekvensanalyse at det er et betydelig potensial for å redusere kostnadene knyttet til MS-behandling i spesialisthelsetjenesten, sier Couto.

KLIKK HER: Faksimile fra rapporten til Kunnskapssenteret som fremskriver økt bruk av kostnadseffektive legemidler.

Ble utsatt
Publiseringen av metodevurderingen til Kunnskapssenteret har tidligere blitt utsatt, og var blant annet ikke klar til Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) sitt utsatte anbudsmøte i januar for MS-legemidler.

Da var alemtuzumab og fingolimod to av legemidlene som ble anbefalt for bruk i andrelinjebehandling ved offentlige sykehus i Norge.

Effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet
LIS-anbefalingene fra januar var i førstelinje interferon beta-1b og teriflunomid (Aubagio).
Andrelinjeanbefalingene var alemtuzumab, fingolimod og natalizumab.
Foreløpig er det uavklart om det blir nødvendig å lage nye LIS-anbefalinger.
– Vi må få en diskusjon med regionene og fagdirektørene på om vi skal gjøre en ny anbudsrunde eller ikke. Vi ønsker å få ned prisene, og et nytt anbud kan være en måte å få til det, uttaler Torfinn Aanes, som leder Legemiddelinnkjøpssamarbeidet.