Kan ikke love at flere får dyr unntaksmedisin

Legemidler som er til metodevurdering, skal som hovedregel ikke tas i bruk i norske sykehus. Men det finnes unntaksmuligheter mens man venter. Denne unntaksordningen praktiseres ulikt fra sykehus til sykehus, slik Dagens Medisin avslørte våren 2016.

Tidligere i år fortalte vi at 42 pasienter på Østlandet har fått tilgang på dyre legemidler gjennom ordningen, mot bare 10 pasienter i de andre landsdelene totalt.  

Nå har helseminister Bent Høie engasjert seg i saken – og nylig ba han de regionale helseforetakene (RHF-ene) sikre at unntaksordningene blir kjent og praktiseres likt i hele landet. Det fikk kreftlege Arne Berg til å reagere, som mener det ikke er legenes uvitenhet om ordningen som er problemet. 

Les også: Kreftlege ut mot «valgkamp-Høie»

Skal diskutere på nytt
Det er fagdirektørene i RHF-ene som har utformet unntaksordningen. Når fagdirektører ved de enkelte sykehus innvilger enkeltpasienter bruk av såkalt unntaksmedisin, skal RHF-fagdirektørene varsles.

– Vi kommer til å behandle brevet fra helseministeren grundig. Men mye av det som står i brevet er enten implementert eller i ferd med å bli implementert, sier Baard-Christian Schem, fagdirektør i Helse Vest og leder av Bestillerforum.

Han har tidligere omtalt dagens unntaksordning for «den minst dårlige løsningen», selv om den gir rom for forskjellsbehandling. Heller ikke nå kan han love endringer, selv om Høie etterlyser det.

– Normaltilstanden er at metoder som er til metodevurdering, ikke skal brukes. Det må være noe spesielt opp mot det normale forløpet for sykdommen dersom man skal gjøre unntak.

Vil ikke ha tidkrevende ordning
– Kreftleger har etterlyst klarere kriterier for hvem som skal få unntak. Vil dere komme med det?

– Problemet med klare kriterier for unntak, er at de må være svært omfattende; for hver diagnose og for hvert enkelt medikament. Hva som er spesielt vil variere fra sykdom til sykdom, og dette gjelder ikke bare kreft, men også MS, psoriasis og andre sykdommer. Hvis man skal standardisere dette må man lage en felles ordning, som vil være mer tidkrevende. Dette er beslutninger som må fattes raskt, påpeker Schem.

– Det er heller ikke riktig å ta de beste fagfolkene ut fra poliklinikken og inn i tidkrevende arbeid med å sitte i nasjonale fora for å vurdere enkeltpasienter når de heller kan tilby behandling som faktisk er gjort tilgjengelig der de er, sier Schem.

– Kommer dere til å «myke» opp regelverket slik at flere får tilgang til medisiner gjennom denne ordningen?

– Vi skal vurdere det, men vi må ha en ordning som er gjennomførbar i situasjoner med betydelig tidspress for pasientene det gjelder. Jeg tror alle forstår at det å lage omfattende regelverk vil være svært krevende, og det er ikke sikkert ulikheten blir mindre ved å la unntaksordningen omfatte flere. Vår grunnholdning er derfor at vi må komme i en posisjon der vi raskt får tatt beslutninger innenfor det ordinære systemet, sier Schem.

– Må tenke langsiktig
Han viser til at utbredt bruk av nye, dyre legemidler svekker statens forhandlingsposisjon i møte med legemiddelskapene som søker størst mulig profitt.

– Vi må vurdere hva som er best på kort og langt sikt. Hvis demningene opp mot ukontrollert prisvekst på legemidler bryter sammen, så stiger prisene så høyt at langt færre pasienter vil få slike legemidler på lengre sikt. Dette er min motivasjon for å ha denne ikke så veldig trivelige rollen. Jeg mener det er dette som på lang sikt gir flest pasienter tilgang til nye medisiner.