HivNorge advarer mot følgene av legemiddelanbudet

I år gjennomfører Sykehusinnkjøp for første gang en anbudskonkurranse for legemidler mot hiv. Med utgangspunkt i pristilbudene som er gitt, anbefaler Sykehusinnkjøp å bytte pasienter over på den billigste kombinasjonen i anbudet – et behandlingsregime bestående av de to kombinasjonstablettene darunavir/kobicistat (Rezolsta) og emtricitabin/tenofovirdisoproksil.

Pasientorganisasjonen HivNorge er kritisk til at Sykehusinnkjøp går inn for å bytte velbehandlede pasienter over på nye legemiddelkombinasjoner. Organisasjonen er særlig negativ til at mange pasienter dermed vil gå fra regimer med én tablett om dagen – som har vært tilgjengelig på markedet i mer enn ti år – til to tabletter om dagen.

– Hopper ti år tilbake i tid
Styreleder Leif-Ove Hansen i HivNorge viser til at det er gjort forskning som konkluderer med at enkelttablettregimer er forbundet med høyere etterlevelse, enn regimer med flere tabletter.  

– Jeg er skremt av at vi nå hopper ti år tilbake i tid. Mye av grunnen til at man har hatt så stor suksess med hivbehandling i Norge, er at man har forskrevet de medisinene som er enklest å bruke og som pasientene er mest komfortable med. Nå opplever vi at man går baklengs inn i fremtiden. Vi klarer ikke å se at spesialistgruppen har tatt hensyn til smittevern, eller forskning som tilsier at etterlevelsen går ned når man går fra én til to eller tre piller, sier Hansen. 

– Hva mener dere kan bli det verst tenkelige scenarioet som følge av disse anbefalingene?

 – Da ser vi for oss at etterlevelsen ikke blir like god, og at mange pasienter kanskje ikke klarer å følge behandlingen så godt som de burde. På sikt kan det svekke smittevernet og føre til resistensutvikling. Jeg er redd for at det kan oppstå en tillitskrise mellom hivpasienter og infeksjonsleger, hvis man presser for hardt på med å bytte medisiner. Jeg er også særlig urolig for at det er de nysmittede som blir satt på to eller tre piller, uten kunnskap om at de kunne ha fått en enklere og bedre behandling.

I anbefalingene heter det at «dersom den rimeligste kombinasjonen ikke kan brukes av medisinske årsaker, skal det begrunnes i pasientens journal». I så fall skal legene følge en rangering over legemiddelkombinasjoner, som er gjort på bakgrunn av pris. På denne rangeringen er det først som tiendevalg at et enkeltpilleregime står oppført.

Budsjettkutt for sykehusene
HivNorge-styrelederen forteller at organisasjonen vil oppfordre medlemmene sine til å argumentere for å få fortsette på dagens behandling, dersom de mener denne fungerer godt.

– I hvilken grad forventer dere at infeksjonsmedisinerne vil respektere et slikt ønske, hvis pasienter ber om å få fortsette med behandlingen de står på?

– Det store spørsmålet er hvor stort press som kommer ovenfra. Det er blitt kuttet i budsjettene til sykehusene, fordi man skal spare penger gjennom billigere medisiner. Det betyr at infeksjonsleger ikke kan forskrive de dyreste medisinene uten å sprenge rammene, sier Hansen:  

– Legen skal alltid gjøre en medisinsk vurdering. Det kan gå på at én pille er enklere for pasienten – at det passer bedre i hverdagen, og at man er mer komfortabel med det fordi man ikke har bivirkninger og ikke er smitteførende. Spørsmålet er om dette er nok til å si at pasienten av medisinske årsaker bør bruke noe som er dyrere enn den anbefalte kombinasjonen. Jeg mener infeksjonslegene må informere pasientene om det er økonomiske grunner til at de foreslår å bytte, eller om det er medisinske grunner.

Hansen spør også om Sykehusinnkjøp, helseforetakene eller helsemyndighetene for øvrig har tatt høyde for kostnadene ved den ekstra oppfølgingen sykehusene må gjøre i forbindelse med at de setter pasienter på nye legemidler – særlig dersom det legges opp til nye anbudskonkurranser med nye vinnere hvert år.