– Driver forsøksmedisinering på eldre

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at legemiddelbruken blant eldre øker for hvert år. 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 eldre fikk minst 15 forskjellige legemidler.

– Dette er fortvilende. Vi har i mange år hatt fokus på utfordringene med mange medisiner samtidig hos eldre. Men det ser ikke ut til at det hjelper, det er nødvendig med en holdningsendring blant legene, sier Pernille Bruusgaard, som er sykehjemsoverlege ved Bekkelagshjemmet i Oslo.

Finnes ingen forskning
Rapporten viser at 10,3 prosent av kvinnelige legemiddelbrukere over 65 år fikk minst 15 reseptbelagte medisiner i 2017 – dette gjaldt bare 6,9 % i 2004.
7,5 prosent av de mannlige eldre fikk minst 15 legemidler i 2017, i 2004 var det  4,7 prosent.

Bruusgaard påpeker at det ikke finnes forskning om hvordan legemidler virker på gamle mennesker, på mennesker med sammensatte lidelser, eller på pasienter med demens.

– Derfor er dette ren forsøksmedisinering, og det må legene ta innover seg, sier Bruusgaard.

Overmedisinering
Hun mener målet må være færrest mulig medisiner, som gir best mulig liv.

– Mange vil heller snakke om "riktig" medisinbruk, men dette er i de fleste tilfeller ensbetydende med færre medisiner. Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard.

– Vi tar livet av folk
Mange får bivirkninger av medisinene, også alvorlige bivirkninger.

– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen. Vi vet ikke hvordan de ulike kombinasjonene virker på pasientene, og bivirkninger er underrapportert, sier Bruusgaard.

Når de eldre kommer på sykehjem, er det en mulighet for å rydde opp i medisinbruken, sier hun.

– Det er en stor del av jobben min å rydde opp i medisinbruken hos de eldre som flytter inn hos oss, for å finne ut hva de har nytte og glede av, enten pasientene kommer fra andre sykehjem eller hjemmefra. Nylig fikk jeg inn en pasient som sto på 12 ulike medikamenter – nå bruker hun ingen. Hun har det mye bedre enn da hun kom inn, sier Bruusgaard.

Opp av rullestolene
Hun forteller om folk som kommer seg opp av rullestolene eller får tilbake språket etter å ha redusert medisininntaket.

– Vi får gode resultater, men det er utrolig trist å tenke på hvordan pasienten har hatt det, sier hun.

Dagens Medisin har tidligere skrevet om at Bekkelagshjemmet har redusert sin medisinbruk.

Endret sykdomsbilde
Blodtrykks- og hjertemedisiner er blant medisinene hun ofte fjerner. Mange har heller ikke behov for sovemedisiner eller antidepressiva.

– Sykdomsbildet kan ha endret seg siden medisinene ble forskrevet, ofte får eldre lavere blodtrykk med årene. Trygghet og omsorg kan ha god effekt som smertelindring, på søvn og på blodtrykk, sier Bruusgaard.
For stor tro på medisiner
Hun mener helsevesenet har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, istedenfor å gi omsorg.

– Jeg kan se av en medikamentliste hvordan folk har hatt det mens de bodde hjemme. Kanskje har de stått på fem ulike psykofarmaka. Hjemmesykepleien bruker tiden sin på å administrere medisinene, før de løper videre. Medisinene tar altfor mye tid og fokus, og kommer i veien for omsorgen, sier Bruusgaard.

Når pasienter kommer fra sykehuset med en ny medisin, bør fastlegen etter et par uker vurdere om de skal fortsette med den, mener hun.

– Flere medisiner burde gis i kurer, og tas vekk igjen når pasienten er i en stabil fase. De fleste ønsker ikke å gå på medisiner unødig – heller ikke eldre, sier Bruusgaard.

Mer kunnskap
Hun er glad for at myndighetene nå gir uttrykk for at de ser problemet med overmedisinering.

– Camilla Stoltenberg har nå uttrykt bekymring for at de eldre bruker for mange medisiner, og det er bra. Så er det nødvendig med mer kunnskap om legemiddelbruk hos eldre, mer undervisning om temaet i medisinutdanningen og i spesialiseringen av leger. Vi kan ikke fortsette å bare forholde oss til én sykdom av gangen, vi må behandle hele mennesket, sier Bruusgaard.