Hvorfor så lave vaksineambisjoner?

Vaksiner er blant de mest effektive folkehelsetiltakene vi har. Ikke bare beskytter de enkeltpersoner, men de kan også gi kollektiv beskyttelse mot alvorlige og smittsomme sykdommer. Barnevaksinasjonsprogrammet har med all tydelighet vist hvor effektiv forebygging gjennom vaksiner kan være, med høy dekning og utryddelse av alvorlig sykdom.

Har man virkelig tatt dette innover seg når det nå etableres et voksenvaksinasjonsprogram med lave ambisjoner? I årets statsbudsjett er riktignok etablering av et voksenvaksinasjonsprogram prioritert, men ambisjonen er ikke tilstrekkelig til å møte de utfordringene vi som samfunn står overfor og utnytte de mulighetene for sykdomsforebygging som ligger i tilgjengelige vaksiner for voksne.

Norge må investere i helseforsvar 

Akkurat som vi investerer i et militærforsvar, må vi investere i et sterkt helseforsvar for å forebygge sykdommer. Det vil redusere belastningen på helsetjenesten og frigjøre ressurser til andre viktige helseutfordringer. God forebygging gjennom vaksinasjon tjener hele samfunnet, spesielt kronisk syke og eldre som har større behov for helsetjenester og som er sårbare for komplikasjoner.

Regjeringen har i statsbudsjettet lagt seg på en absolutt minimumsløsning i sitt forslag, med tilbud om vaksine til risikogrupper mot korona og influensa. Det er også foreslått å gi vaksine mot lungebetennelse(pneumokokk), men kun til personer som fyller 65 år – ett årskull. . Som et av svært få land må influensavaksinen fortsatt dekkes av egen lomme, mens for vaksinen mot lungebetennelse vil det være en egenandel.

Egenbetaling er et hinder for dekningsgraden og vil i liten grad utjevne den sosiale ulikheten i helse i vårt samfunn, slik et ambisiøst voksenvaksinasjonsprogram burde gjøre. 

Én størrelse passer ikke alle 

Vi mener dessuten at et vaksinasjonsprogram må være differensiert, for å sikre best mulig beskyttelse for ulike grupper. Et differensiert vaksinasjonsprogram sikrer den beste vaksinen for den enkelte basert på hvilken gruppe den tilhører. Dette vil være en innretning man burde sikre allerede fra start. For eksempel har vi flere typer influensavaksiner, som passer til ulike grupper. Vaksiner virker nemlig ikke likt på alle aldersgrupper, og eldre trenger ofte en forsterket vaksine for best mulig beskyttelse mot influensa. I Danmark kjøpes det for eksempel inn 700 000 doser med forsterket influensavaksine til eldre, mens Norge kun kjøper 60 000. Det å innrette voksenvaksinasjonsprogrammet med en differensiering på gruppenivå, vil kunne bidra til å sikre best mulig beskyttelse og mest mulig effekt av programmet.

En investering i vår felles helse 

Det er bra og viktig at regjeringen vil etablere en påminnelsesordning for vaksinasjoner, og vi håper dette kommer på plass så snart som mulig.

Videreutviklingen av voksenvaksinasjonsprogrammet bør nå fokusere på en effektiv implementering slik at at flest mulig får tilgang til beskyttelse. Det er bedre å ta kostnaden nå enn å ende opp med en større regning senere, både økonomisk og menneskelig. En vaksinert befolkning vil også kunne frigjøre tid for helsepersonell, som i økende grad vil være et knapphetsgode i samfunnet. 

Forebygging er rimeligere enn behandling, og ved å handle nå kan vi sikre en mer bærekraftig helsetjeneste for fremtiden. Vi har verktøyene – nå trenger vi den politiske viljen til å bruke dem. 

Stortinget bør ta et tydelig standpunkt for å sikre at voksenvaksinasjonsprogrammet blir et kraftfullt folkehelsetiltak. For det trengs politisk vilje til å se voksenvaksinasjon som et sentralt element i folkehelsen og løfte programmet til det nivået det fortjener.

Interessekonflikt: Sanofi er et legemiddelfirma somproduserer  vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet og influensavaksinasjonsprogrammet. Selskapet har også reisevaksiner og påfyllvaksine til voksne.