Behov for mer skreddersøm i psykiatrien – hvordan kan forskningen bidra?

HJERTE- OG KARSYKDOMMER, kreft, diabetes type I og II og epilepsi - alle disse sykdommene er lidelser det har vært forsket på i mange år. Spesielt hjerte- og karsykdommer og en rekke krefttyper. Disse sykdommene er alvorlige fysiske sykdommer som rammer mennesker i alle aldre og samfunnslag. Sykdommene og konsekvensene av disse har blitt tatt på alvor i flere tiår gjennom tilførsel av forskningsmidler og stadig mer persontilpasset behandling. Kan man si det samme innen psykiatrisk forskning og behandling?

Det er store forskningsmiljøer også innenfor psykiatrien som ser på hjernens funksjon og genetisk disposisjon ved de alvorligste sykdommene. Vi har også kommet langt når det gjelder traumebehandling, kognitiv terapi og andre former for samtaleterapi. Men når det gjelder den medikamentelle behandlingen, er det dessverre fremdeles «prøve og feilemetoden» som dominerer, og vi mangler gode studier som ser på hvordan behandlingen bedre kan tilpasses den enkelte.

FØLELSER. Vi tror dette blant annet handler om at mange, også innen fagmiljøet, er opptatt av og mener at psykisk sykdom ikke har noe med hjernen og kroppen å gjøre, men at det bare er følelser og tanker på avveie. Skal vi komme videre med god behandling må vi forske mer på hvordan vi kan utvikle mer skreddersydd medikamentell behandling. Da må vi også anerkjenne at medisiner er viktig behandling av psykisk sykdom sammen med psykologiske, sosiale og eksistensielle tilnærminger.

Med tanke på hvor mange som sliter med sin psykiske helse, er det kanskje også på tide å differensiere de ulike lidelsene/plagene i større grad enn vi gjør i dag. Det er grader av sykdom, det er ulike symptomer og bivirkninger av legemidler hos hver enkelt pasient- slik det er med for eksempel kreft. Vi må utvikle nye persontilpassede metoder slik vi nå ser innenfor depresjons- og PTSD behandlingen med Ketamin og psykedeliske stoffer som bidrar til raskere endringer og tilgjengelighet for samtaleterapi.

SKREDDERSØM. Individuell tilpasset medisin og behandling for psykiske lidelser må naturligvis bygge på god utredning av hver pasient og evnen til å skille livssmerte fra alvorlige traumer og psykisk sykdom. Videre må vi ta med kunnskapen fra andre felter som betydningen av fysisk aktivitet, riktig ernæring, bruk av musikk og annen kunst- og uttrykksterapi. Alt dette sammen med medisiner og samtaler må bidra i å gjøre behandlingen mer individuelt tilpasset.

Hvordan kan vi bidra til at vi får mer forskning på behandling som er tilpasset den enkelte? For det første tror vi at det er behov for at alle med interesse for psykisk helse klarer å bli enige om noen få, men viktige punkter for utviklingen innen faget. Da må brukere og brukerorganisasjoner som Mental Helse og Rådet for psykisk helse gå sammen med alle grupper fagfolk og utarbeide forslag til minst 10 punkter vi kan være enige om for å gi alle pasienter bedre helse.

STÅ SAMLET. Problemet i dag er at fagfolkene og brukerorganisasjonen framstår som helt uenige utad. Det er som om vi lever på ulike planeter. Men selv om man ønsker medikamentfri behandling, kan man kanskje være enig i at det er viktig å forske på den best mulige bruken slik at den kan være til nytte for noen? Eller hvordan kan vi få til god behandling som også bidrar til at de med de mest alvorlige sykdommene kommer seg ut i samfunnet og kan delta på lik linje med resten av befolkningen?

Skal vi kjempe om midler til forskning må vi stå samlet slik for eksempel Kreftforeningen eller Hjerte- og karrådet gjør. Vi må bli enige om hvor vi vil gå, hva vi ser for oss som god behandling i framtiden og stå samlet om det. Og er det noe vi vet så er det at den behandlingen vil ikke være lik for alle. Vi må derfor forske mer på hvordan vi kan gi individuelt tilpasset behandling til alle typer lidelser som omfatter medisiner, samtaler, arbeid, bolig, mening, tilknytning og trygghet.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Psykiatri på billigsalg