– En anerkjennelse av jobben fastlegene har gjort

Innerdal får prisen for sin rolle i arbeidet med å redusere forskrivning av A- og B-preparater i Molde. Det er sentralstyret i Legeforeningen som tildeler Legeforeningens kvalitetspris i overensstemmelse med Legeforeningens utvalg. Kvalitetsprisen deles ut til primær- spesialisthelsetjenesten. Prisen er på kr 50 000,- hver.

– Hva betyr det å få denne prisen?

– Det viktigste med prisen er at det er en anerkjennelse av den jobben som er lagt ned i fastlegetjenesten i Molde, og i all hovedsak av fastlegene selv. Slik viser man at kvalitetsarbeid er mulig i en samlet fastlegetjeneste og gjennom det også viser at kommunens rolle er viktig.

– Arbeidet i samlet flokk

– Hva har vært nøkkelen for å lykkes i arbeidet?

– Nøkkelen ligger i at man må gjøre det sammen. Det må være et felles mål, og ikke minst at det er lagt til rette for at kvalitetsarbeidet kan gå så smidig som mulig. I en travel fastlegehverdag er kvalitetsarbeid vanskelig å få plass og tid til. Men når man sammen med fastlegene både legger en plan og ikke minst bidrar ved å legge til rette gjennom å lage hjelpemidler, brevmaler og så videre, så blir det enklere.

– Det er ingen tvil om at ved å gjøre arbeidet i samlet flokk har det vært artigere og ikke minst enklere å gjennomføre.

I utvalgets begrunnelse står det:

Innerdal har vært en pådriver for å redusere forskrivning av A og B-preparater på en systematisk måte, som har resultert i 20 prosent nedgang. Han har med dette gitt et vesentlig bidrag til et felt som er viktig både for kvalitet i helsetjenestene og pasientsikkerhet, og som trenger oppmerksomhet. Prosjektet benyttet flere metoder og har gode resultater.

Innerdal har ellers over mange år bidratt vesentlig til kvalitetsheving innen primærhelsetjenesten, bla gjennom medarbeidersamtaler med fastleger og retningslinjer for samarbeid mellom primær- og andrelinje-tjeneste.

Den formelle utdelingen av prisen er utsatt til landsstyremøtet i 2021, men vinnerne skal motta pris og premie i år.

Cato Innerdal deltok på DM Arena-møtet Makt og covid-19, i avsnittet Kommuneoverlegen ble kjendis – men fikk ikke makt?, sammen med Kristian Krogshus, kommuneoverlege i Moss og Kathrine Kristoffersen, kommuneoverlege i Tromsø.

Flere prosjekter

– Hvilke utfordringer vil dere jobbe videre med i fremtiden?

– Vi har egentlig jobbet med mange prosjekter. Dette er bare et av flere. I etterkant har vi hatt et tilsvarende løft og fokus på legemiddelgjennomgang. Vi har et prosjekt som har sett på vaksinering av risikogrupper, influensa- og pneumokokkvaksinering. Det hadde vi i fjor.

– Sånn sett var det veldig «tidsriktig» gitt smittesituasjonen vi står i nå. Vi antar at vi vaksinerte flere enn vi har gjort tidligere år. I tillegg har vi gående litt forskjellige prosjekter. Det er viktig for meg som er en del av kommunen å legge til rette for kvalitetsarbeid i fastlegetjenesten og at dette ikke er noe som vi overlater til private næringsdrivende fastleger helt og fullt selv.

– Kan du fortelle litt om de andre prosjektene som går fremover i tid?

– Vi har brukt Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) som et utgangspunkt for kvalitetsarbeidet. Vi har vært en eksempelkommune for SKIL hvor det er utarbeidet en egen eksempelrapport på kvalitetsarbeid og indikatorer for fastlegetjenesten i en kommune.

– SKIL har vært en viktig samarbeidspartner for oss, og på mange måter levert ferdigsydde løsninger for kvalitetsarbeidet som har gjort det mye enklere å fortsette etter prosjektet med vanedannende legemidler som vi gjorde i første omgang. Det var noe som vi lagde helt fra bunnen av lokalt.

– Vi startet med vanedannende legemidler, gikk videre til det som passet godt i SKIL-paraplyen som var legemiddelgjennomgang. Og tallene der viser også at det skjedde betydelige endringer i praksis lokalt. Deretter gikk vi videre til kloke valg og parallelt med dette har vi, også i samarbeid med SKIL, hatt såkalte kommunemøter hvor SKIL har bidratt og vært medvirkende i fellesmøter med alle fastlegene. Da har det vært vaksinasjon som har vært fokuset.

– Skapt tillit

Nicolas Øyane, daglig leder i SKIL, sier grunnen til at det har fungert så bra i Molde er engasjementet fra kommunen og Innerdal.

– Det er enklere å forbedre kvalitet på legekontoret med støtte fra kommunen. Det handler også mye om god kommunikasjon til befolkningen. Innerdal gikk blant annet ut i avisen og forberedte pasientene på at fastleger arbeidet med B-preparatforskrivning, og at det vil stilles spørsmål fra fastlegene til pasienter rundt dette.

– Han har gjort en god jobb når det gjelder å skape tillit hos sine fastleger, noe som kommer kvalitetsarbeidet til gode.

Øyane sier det er enklere å få til et generelt løft når en kommune jobber samlet med kvalitetsarbeid.

– Det er for eksempel vanskelig for ett enkelt legekontor å forbedre praksis i en kommune knyttet til B-preparater og unngå uhensiktsmessig forskrivning, når pasienter enkelt kan skifte til andre kontor.

Øyane forteller at måten de arbeider med kvalitetsarbeidet tar utgangspunkt i gjennombruddsmodellen, som handler om å planlegge og følge kvalitetsarbeidet i grupper med utgangspunkt i data fra praksis.

– Vi arrangerer tre møter fordelt utover åtte måneder, hvor hvert møte varer i tre timer. I forkant av møtene får legene tilgang til oppdatert kunnskap, for eksempel gjennomgang av legemiddelverkets sjekkliste for legemiddelgjennomgang og tilgang til data om egen praksis. Slik kommer legene med oppdatert kunnskap til møtet. Det gjør det lettere å se hva man ønsker å forbedre og hvilke tiltak som kan gjøres.

Innerdal sier det at kommunen er en bidragsyter er hva han har ivret og jobbet for.

– Nettopp det at kommunen skal være bidragsyter i fastlegetjenestens kvalitetsarbeid. Fastlegetjenesten er en veldig sentral del av den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

– Dugnadsarbeid per i dag

– Nå tror jeg ikke at kommunene har glemt det. Men jeg tror en del kommuner har overlagt alt ansvaret til fastlegetjenesten selv for den type aktiviteter siden mange fastleger er privat næringsdrivende og sånn sett har en avtale med kommunen om å levere tjenester. Men selv om det er slik betyr ikke det nødvendigvis at kommunen ikke skal involvere seg i kvalitetsarbeid.

– Opplevelsen fra Molde og fastlegene her er en unison positiv respons. Og de har virkelig stått på og involvert seg i kvalitetsarbeidet. Som resultatene også viser.

– Er det noe du savner for at fastlegetjenesten kan bli enda bedre?

– Det å bruke tid på kvalitetsarbeid er per i dag dugnadsarbeid. Vi ser at der man har incentiver til å bruke tid på det blir det lettere å få ting til. Hadde man hatt en takst eller midler som kommunene kunne søkt om og fått til slikt kvalitetsarbeid som dette, så tror jeg det hadde vært enklere å få med seg fastleger på det. Jeg tror også at det på den måten vil bli lettere å få fastleger til å prioritere å bruke tid på den type aktiviteter.

– Jeg sier ikke at fastlegene ikke driver kvalitetsarbeid når dem ikke får betalt for det, for det er feil. Og det har vi sett her lokalt. Her har vi sett at de har gjort alt dette som et tillegg til den ordinære praksisen.

– Men med lange dager er det forståelig at hvis man skal prioritere kvalitetsarbeid, så går det på bekostning av noe. Hvis man kompenserer for deler av det så tror jeg det vil det vært nyttig.

– Jeg tror at en del av det arbeidet man gjør med kvalitet i fastlegetjenesten har betydelig ringvirkninger. En ting er for pasientene, men også for øvrige kommunale helsetjenester, og ikke minst for spesialisthelsetjenesten.

– Et søkelys på kvalitetsarbeid i fastlegetjenesten er det mange som vil nytte godt av.

Kvalitetsprisen for spesialisthelsetjenesten gikk til Prosjektgruppen for kvalitet i behandling av tykktarmskreft, Helse Nord ved Trond Dehli.