UNN og OUS: Vurderer unntak på samme måte til tross for stram økonomi

Tre av fire regionale helseforetak ligger sammenlagt nesten to milliarder bak budsjett. 

I dag er det en åpning for at det på hvert enkelt sykehus kan fattes beslutninger om å ta i bruk behandlinger som ikke er innført nasjonalt gjennom unntak. Det har tidligere vært tema at det er nasjonale variasjoner i praktiseringen og i sommer ble det bestemt at ordningen skal gjennnomgås. 

Ved Haukeland universitetssjukehus ligger 200 millioner bak budsjett, og er forsiktige med pengebruken. Fagdirektør Marta Ebbing i Helse Bergen uttaler til Dagens Medisin at en strammere økonomi får følger for vurderinger av unntak. 

– Sakene vurderes på samme måte, men dersom det blir mindre penger til alle formål, blir det også mindre til dette.

Også landets største sykehus sliter med å nå budsjettet og ligger over 200 millioner bak budsjett.

Men mdisinsk fagdirektør Hilde Myhren sier Dagens Medisin at en stram sykehusøkonomi ikke får følger for pasientbehandlingen ved sykehuset.

– Det er ingen påvirkning på pasientbehandling i dag. Pasientene får en lik tjeneste, av god kvalitet, som tidligere, svarer Myhren.

Krevende tid i vente

Hun opplyser om at det ikke er forskjell på vurderingene av unntak ved OUS.

– Pasienter vurderes individuelt på samme indikasjon som tidligere. Sykehusøkonomi styrer ikke valg av behandling på individnivå.

Fagdirektøren legger imidlertid til at tilbudet kan måtte endres for å «tilpasse seg tilgjengelige rammer».

– Det vil i så fall gjøres systematisk med en rekke tiltak for å gi bærekraft og med mål om at kvalitet bevares og at det ikke rammer enkeltpasienter.

Myhren slår fast at OUS må gjennom en omfattende omstilling i årene som kommer.

– Dels som følge av redusert tilgang på helsepersonell og økt behov i befolkningen uten at rammer øker tilsvarende. Nye tjenestemodeller og økt nytte av teknologi vil bidra, men arbeidsprosesser må og endres på andre måter ved teamarbeid, bedre koordinering og planlegging og endringer i organisasjon, sier fagdirektøren.

– Det vil kreve mye av oss, men det mener jeg vi er i stand til å klare.

Ingen forskjell

Også ved UNN ligger det an til røde tall. Det gir tydelige utslag.

– Ved UNN påvirker dette direkte vår evne til å investere i medisinskteknisk utstyr, vedlikeholde bygg og opprettholde faglig utvikling, sier medisinsk fagsjef Haakon Lindekleiv.

– Hvilke følger får sykehusøkonomien for avgjørelser om å gi behandling til enkeltpasienter gjennom unntak?

– Ingen. Søknader om utprøvende behandling og unntak for metoder under metodevurdering vurderes individuelt. Men innføring av stadig mer kostbare legemidler i spesialisthelsetjenesten innebærer generelt et ekstra effektiviseringskrav som er krevende å nå.

– Har du ellers noen bekymringer knyttet til stram sykehusøkonomi?

– En viktig underliggende årsak til underskuddene er at både kommune- og spesialisthelsetjenesten mangler helsepersonell. Samtidig er Norge landet i OECD med nest flest sykepleiere og leger i forhold til folketall. En aldrende befolkning, medisinsk utvikling og økende forventninger medføre et stadig økende gap mellom behovet for og tilgjengelige helsepersonell. Det er ikke realistisk at samfunnets ressursandel til helse og omsorg kan økes til et nivå som møter dette. Jeg tror situasjonen krever større nasjonale og regionale grep for å bedre organisere arbeidskraften og tydeligere prioritere kjerneoppgavene som skal utføres i helsevesenet.