Det at jeg får sove, veier opp for en eventuell reduksjon i levetid

For oss som har hatt betydelige, kroniske søvnforstyrrelser hele livet, er det lett å føle på fortvilelsen når vår eneste mulighet til søvn kritiseres. I artikkelen «Off label-bruk av kvetiapin: – En skummel tendens» blir bruk av preparatet ved søvnproblemer kritisert. Jeg er fullstendig enig i at psykofarmaka ikke bør være førstevalget, men mener at kvetiapin og andre psykofarmaka, ved kroniske søvnproblemer hvor annen behandling ikke har hatt effekt, må være et alternativ.

Jeg har Asperger syndrom, ADHD og ikke-organisk forstyrrelse av søvn-våkenhetsrytmen. Hele livet har jeg hatt omfattende søvnproblemer, og har knapt sovet en natt uten hjelp av et legemiddel. Til nå har jeg blant annet vært gjennom behandling med; melatonin, alimemazin, olanzapin, kvetiapin depo og fra tid til annen zolpidem i korte perioder med kraftigere innsovningsproblemer.

Av disse preparatene er kvetiapin det som har hatt den mest fordelaktige effekten og minst bivirkninger. Olanzapin var klart mer effektivt enn kvetiapin men ga med tiden kraftig «hangover», noe også alimemazin ga når jeg brukte den fast i barndommen. Melatonin hadde en periode moderat effekt, men det har ikke vedvart.

I dag bruker jeg hver kveld kvetiapin (150 mg depo + 50 mg) og har 20 mg alimemazin til bruk maks 1 gang pr. uke. Det har gjort at jeg faktisk får sove de fleste dagene, men fremdeles her jeg perioder hvor søvn er spesielt krevende. Uten en medisin for søvn har det ikke vært uvanlig at jeg går 2-3 dager uten å sove. Og hypnotika som zolpidem har – om jeg ikke tar kvetiapin – liten positiv effekt, og flere ganger har jeg heller endt opp «høy» enn sovende (en gang startet jeg å støvsuge midt på natten, det likte forståelig vis ikke naboen).

Jeg skal innrømme at jeg de siste 2 årene har gått opp i vekt fra 62-85 kg, men med tanke på at jeg er 191 cm høy gir det en endring i BMI fra 17-23,3 – en vektøkning jeg er fornøyd med. Dessuten har nok vektøkningen mer med lite aktivitet enn noe annet.

Vi trenger gode alternativer

For mange (meg inkludert) har søvnhygiene, lysbehandling, melatonin og kognitiv terapi ikke hatt god nok effekt alene. Lysbehandling opplever jeg at hjelper på å holde døgnrytmen stabil, men innsovningsproblemene uten medisiner er de samme.

Når vi retter kritikk mot en behandling mange opplever at fungerer mener jeg det er viktig at man har alternativer. Det vises til ulike bivirkninger – ofte brysomme og alvorlige – særlig fremheves vektøkning og hjerte- og karsykdom. Det er uten tvil problematiske sider ved preparater som kvetiapin, men alternativet er ikke stort bedre. Søvnmangel har mange alvorlige effekter lik ved kvetiapin som hjerte- og karsykdommer, videre ser man i musehjerner at søvnunderskudd etter bare noen få døgn fører til celledød og økte nivåer av tau- og amyloidproteiner I samme artikkel ser vi at mus – etter et helt år med normal søvn – fremdeles har «nevrologiske skader og inflammasjon i hjernen». Altså langvarige og mulig permanente effekter.

All farmakologisk behandling handler om å veie fordelene og ulempene – nytte og skade – det samme gjelder her. At kvetiapin gir høyere fare for sykdommer og tidlig død må veies mot konsekvensene av kronisk søvnunderskudd. Uten søvn fungerer vi ikke, klarer ikke være i jobb og får redusert livskvalitet. Når da kvetiapin gjør at jeg får sove, og kan ha livskvalitet, vil det for meg veie opp for en reduksjon i levetid.

Jeg prøver gjerne ut alle alternativer som kan erstatte kvetiapin, men pr. dags dato har jeg ikke prøvd noe som er bedre med tanke på effekt og bivirkninger.

Ingen oppgitte interessekonflikter