Flertallet støtter ikke Frp-forslag om å endre Beslutningsforum

I starten av april fremmet Fremskrittspartiet et representantforslag om en ny endring av Beslutningsforum. Partileder Sylvi Listhaug, sammen med representantene Hans Andreas Limi, Morten Wold og Bård Hoksrud tok til orde for å se til Danmark.

Til VG sa Hoksrud, som er partiets helsepolitiske talsperson:

– Nok er nok. Pengene rår, pasientene lider. Det skal vi ha slutt på.

I Norge tas avgjørelser om hvorvidt nye legemidler og andre metoder skal innføres i spesialisthelsetjenesten i Beslutningsforum. I forslaget heter det blant annet at «det er uheldig at det i Beslutningsforum kun sitter de fire administrerende direktørene for helseforetakene og en observatør fra brukerutvalgene».

Frp-erne viser til at den danske modellen for godkjenning blant annet inkluderer et råd som tar beslutninger om anbefalinger. Dette rådet består av 16 medlemmer og fire observatører.

Nå er innstillingen fra helse- og omsorgskomiteen klar.

Komiteflertallet – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt – støtter ikke forslaget.

Danskene ser til Norge

Komiteens flertall viser til evalueringen av Systemet for nye metoder som Proba samfunnsanalyse overleverte til helseministeren i fjor. Proba vurderte organiseringen av den norske modellen opp mot andre land, herunder Danmark.

«På bakgrunn av dette, anbefalte evalueringen ikke en grunnleggende omstrukturering av Nye metoder. Flertallet mener det er en styrke at den norske modellen sikrer likeverdig tilgang til metoder i hele landet. Flertallet vil også anerkjenne at beslutningsansvaret er skilt fra utrederansvaret i den norske modellen», står det i innstillingen.

«Det er også viktig å merke seg at det danske Medicinrådet kun vurderer legemidler, mens det norske systemet har et bredere mandat til å vurdere alle metoder. Flertallet merker seg også at Danmark i 2021 innførte ny praksis med metodevurdering etter samme modell som Norge.»

Ut over forslaget om å endre det norske systemet etter inspirasjon fra Danmark, inneholder også representantforslaget en rekke andre forslag med mål om å få raskere tilgang til nye medisiner (se faktaboks).

– Pinglete

Representantforslaget inneholder en rekke ulike forslag med mål om raskere tilgang til nye medisiner.

Forslagsstiller Bård Hoksrud er svært frustrert over den manglende støtten til forslaget som helhet.

– De andre partiene er pinglete. De svikter på alt som ville bety noe for pasientene raskt. De vil vente, utrede og se, sier Frp-eren.

Han lar seg fyre opp av det han mener er «dvaske forslag» fra de andre partiene.

– Jeg er litt provosert over Høyre, som sier at de er opptatt av dette. Men de er bare opptatt av å utrede. Vi må ha handling nå.

– I innstillingen vises det til at det ble foretatt en sammenligning av land i evalueringen av Nye metoder. Det vises også til at Danmark henter inspirasjon fra Norge når det gjelder metodevurderinger?

– Men dette handler om beslutningene. I Danmark er flere involvert enn bare dem som sitter på pengesekken og skal være flinke overfor statsråden med å levere resultater i balanse. Brukerne og fagpersonene må være representert i større grad. Det er ikke sånn at vi sier at vi for enhver pris må gå for den danske løsningen, men flere må involveres i beslutningene. Dette handler ikke om metodevurderingene.

– Må gå i seg selv

Høyre-politiker Tone Wilhelmsen Trøen, kjenner seg ikke igjen i kritikken fra Bård Hoksrud.

– Ærlig talt. Her mener jeg at Hoksrud bør gå i seg selv. Det Frp foreslår er en helt ny modell. Det vil ta lang tid. Nå har vi en fersk evalueringsrapport. Det raskeste vi kan gjøre for å ta i bruk nye medisiner tidligere, er å følge opp punktene rapporten peker på.

Hun viser til at Høyre faktisk også støtter to av forslagene Fremskrittspartiet kommer med.

– Vi er helt enige i forslagene som gjelder en gjennomgang av unntaksordningen og forslaget om å kvalitetssikre metodevurderingene.

Trøen viser til at Stortinget også tidligere har behandlet en sak om Probas rapport.

– Da fikk vi ikke støtte fra Frp om økt bruker- og klinikerevaluering, og heller ikke om at de legemiddelpolitiske målene skal vektes likt.

Hun viser til at Høyre har bedt om at regjeringen kommer tilbake med en oppdatering om hvordan evalueringen følges opp innen utgangen av året.

– Det sikreste vi kan gjøre for ikke å henge etter, er å følge opp punktene til Proba. Men så må vi heller ikke glemme at evalueringsrapporten også viste at det er bred tilslutning til modellen.

– Skuffet

– Vi er selvsagt skuffet over at helsekomiteen ikke stiller seg bak forslaget. Pasientene hadde fortjent bedre, sier Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross til Dagens Medisin.

Foreningen tok initiativ til det som omtales som «Pasientoppropet», en underskriftskampanje som krever raskere tilgang til ny behandling. 41 pasientorganisasjoner står bak oppropet som nå har samlet inn over 80.000 underskrifter.

– Dette er et folkebrøl som ikke kan ignoreres, mener generalsekretæren.  

Flere støtter gjennomgang av unntaksordning

Et av forslagene i representantforslaget som får bred støtte, er et forslag om å gjennomgå dagens unntaksordning. Det var en av anbefalingene i evalueringen til Proba.

Ross er fornøyd med at flere partier er positive til dette.

I dag er hovedregelen at behandlinger og legemidler som vurderes av Beslutningsforum, ikke kan tas i bruk imens vurderingen pågår. Det er likevel en åpning for unntak. Det kan skje på gruppenivå, ved at fagdirektørene i de regionale helseforetakene fatter en beslutning. Eller det kan skje på enkeltpasientnivå, ved at det enkelte helseforetaket tar en beslutning.

– Vi merker oss at et stort mindretall i helsekomiteen ønsker en gjennomgang av unntaksordningen slik Proba også anbefaler, og at bortimot hele Stortinget forventer at det gjøres noe med denne før prioriteringsmeldingen foreligger, sier generalsekretæren.

– Nå må Kjerkol komme på banen, og ta denne ballen med begge hender. Pasientene kan ikke vente lenger.

Ross mener at dagens unntaksordning ikke fungerer.

– Vi støtter prinsippet om at medisiner som tas i bruk i Norge, skal være tilgjengelig for alle. Vi har også forståelse for at det kan ta tid å forhandle seg fram til riktig pris for massene. Men vi må få på plass en unntaksordning som gir de aller sykeste pasientene tilgang på medisiner mens vi vurderer hvilke medikamenter vi skal prioritere innenfor de fastsatte helsebudsjettene, sier hun.

– Vårt budskap til politikerne er klart: Bestill en gjennomgang av unntaksordningen nå.

Et «særlig fokus»

Komitemedlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus mener dagens unntaksordning ikke fungerer etter intensjonen og må gjennomgås.

«Flere medisiner får avslag uten at pasienter eller eksperter får anledning til å belyse saken», heter det i innstillingen og det beskrives som «svært uheldig at unntaksordningen kun virker i den perioden medikamentet er til behandling i Beslutningsforum for nye metoder».

Arbeiderpartiet og Senterpartiet sine komitemedlemmer støtter ikke forslaget, men skriver følgende:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til evalueringsrapporten fra Proba, og merker seg at de mener at det med fordel kan gjennomføres en grundigere gjennomgang enn revisjonen av kriteriene for unntak som ble gjennomført i 2018. Disse medlemmer er enige med statsråden i at det er naturlig at dette drøftes i den varslede stortingsmeldingen om prioritering».

Komitemedlemmene peker på prioriteringsmeldingen, men viser samtidig til at det er «viktig å sikre at unntaksordningen er i tråd med intensjonen i Meld. St. 34 (2015–2016) om å sikre rettferdig tilgang til helsetjenester» og at de forventer «et særlig fokus» på ordningen i tiden før prioriteringsmeldingen foreligger.

Da Dagens Medisin intervjuet helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol nylig, sa hun at hun «åpner for å se på» ordningen.

– Bør gå raskt

Bård Hoksrud i Frp, som selv har foreslått å gjennomgå unntaksordningen, er ikke veldig fornøyd selv om flere partier er positive til dette.

– Gjennomgang og gjennomgang. Nå må vi gjøre noe for å sikre at vi får raskere tilgang. Det er vårt utgangspunkt.

Tone Trøen i Høyre mener det er behov for at gjennomgangen settes i gang raskt.

– Dette er et tydelig signal. Men det tydeligste signalet ville vært et flertall i Stortinget. Når det ikke er flertall for forslaget, så er det uvisst hvordan regjeringen vil følge det opp.

Stortinget skal stemme over forslaget 9. juni.