- Forskjellen er ikke veldig stor, men det er en forskjell

Flere studier på nye medisiner, såkalte JAK-hemmere, til behandling av revmatoid artritt (leddgikt) ble lagt frem på The American College of Rheumatology (ACR) sin årlige konferanse nylig.
Ikke godkjent ennå
UiO-professor og avdelingssjef Tore Kvien ved Diakonhjemmet sykehus deltok på konferansen og overvar presentasjonen av en fase III-studie som har sammenlignet JAK-hemmeren baricitinib, som er en pille, med placebo og med TNF-hemmeren Humira (adalimumab), som må injiseres.

RA-BEAM-studien er finansiert av Lilly og Incyte og er foreløpig ikke publisert. Baricitinib er ennå ikke godkjent, verken i USA eller i Europa.

Målt etter 12 uker
Hos pasienter som fikk metotreksat ga baricitinib langt bedre effekt enn placebo på alle relevante endepunkter, men også signifikant bedre respons enn adalimumab og metotreksat målt ved ACR-respons etter 12 uker.
1305 pasienter med moderat til alvorlig og aktiv revmatoid artritt inngår i den trearmede placebokontrollerte studien. ACR-respons omfatter reduksjon av hovne og ømme ledd samt bedring i minst tre av følgende fem parametere: smerte, pasientens egenvurdering, legens totalvurdering, fysisk funksjon og senkning/CRP.

Alle pasientene i RA-BEAM-studien var bare behandlet med metotreksat før inklusjon - ingen hadde fått biologiske legemidler før studien. Etter 24 uker ble pasientene i placebogruppen byttet over til baricitinib.

- Ikke veldig stor forskjell
Blant pasienter som fikk baricitinib oppnådde 70 prosent en ACR-respons på 20 prosent, mot 61 prosent i adalimumab-gruppen og 40 prosent i placebogruppen.
Nær én av fem på baricitinib nådde 70 prosent ACR-reduksjon, mens tilsvarende var 13 prosent andel på adalimumab og 5 prosent på placebo etter tolv uker.

Ifølge Kvien var andelene noe høyere etter 24 uker, med fortsatt en signifikant forskjell mellom baricitinib og adalimumab for ACR-20 og ACR-70 respons.

- Forskjellen mellom baricitinib og adalimumab er ikke veldig stor, men det er en forskjell. Og det er første gang vi har sett i en fase III-studie at et legemiddel har bedre effekt en et biologisk legemiddel. Resultatene tyder på at vi har enda et legemiddel som kan hjelpe mange og er nok ett skritt i retning av enda bedre behandling av leddgikt, sier Kvien til Dagens Medisin.
Bivirkninger
Kvien forteller at to prosent av pasientene både på både adalimumab og baricitinib fikk alvorlige infeksjon i løpet av ett år. Alvorlige hendelser forekom hos 8 prosent på baricitinib og hos 4 prosent på adalimumab.
I alt fikk henholdsvis 48 og 44 prosent av pasienter på baricitinib og adalimumab infeksjoner. Kvien understreker at det ikke er kjent bivirkninger over tid.

- Medikamentet er så nytt at det ikke finnes langtidsdata ennå, sier han.
- Er det også sett på røntgenforandringer og eventuelle redusert leddskade?
- I studien undersøkte man også røntgenprogresjon. Både baricitinib og adalimumab reduserte røntgenprogresjon sammenliknet med placebo men her var det ingen signifikant forskjell mellom legemidlene.
- Tyder funnene fra den nye studien på at biologiske legemidler eller JAK-hemmere bør tidligere inn i behandlingen?
- Det er en pågående diskusjon om når vi skal bruke biologiske legemidler og JAK-hemmere. Både internasjonalt og i Norge er det foreløpig enighet om at pasientene skal starte på metotreksat, og at andre legemidler skal legges til hvis metotreksat ikke har tilstrekkelig effekt, svarer Kvien.
Flere nye legemidler
JAK-hemmere virker på enzymer intracellulært og bidrar til å redusere betennelsesprosessen ved revmatoid artritt. Det er flere slike typer legemidler under utprøving.
Kvien forteller at studiene på andre JAK-hemmere som ble presentert på ACR-konferansen var fase II-studier.
- Disse er jo i en tidligere fase, men viste også lovende resultater.
Så langt er én JAK-hemmer godkjent for revmatoid artritt, men bare i USA – og foruten i Sveits, ikke i Europa. Dette er Pfizers tofacitinib.
- Tofacitinib har i et omfattende klinisk program vist god effekt, men den aktuelle dosen på 5 mg to ganger daglig viste ikke signifikant effekt på røntgenprogresjon hos pasienter med etablert sykdom. Dette, sammen med bivirkningsprofilen, særlig økt forekomst av helvetesild, var trolig medvirkende til at tofacitinib foreløpig ikke er godkjent av de europeiske legemiddelmyndighetene, sier Kvien.
Oppgitte interessekonflikter: Tore Kvien har mottatt honorar som rådgiver og foreleser for mange legemiddelfirmaer, inkludert Eli Lilly og Pfizer.