Hepatitt: Behandling eller forebygging, statsråd?
Dersom antallet smittede fortsetter å øke, kan Helse-Norge i årene fremover vente seg betydelig økte utgifter til behandling med nye, dyre medisiner. På sikt vil det være billigere å forebygge enn å behandle.
Denne artikkelen er mer enn 10 år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Åge Nærdal, administrerende direktør i GlaxoSmith Kline AS
DEN 28. JULI markerte Verdens helseorganisasjon (WHO) for første gang verdens hepatittdag. Også her hjemme er hepatitt et økende problem, og anslagsvis 20.000-30.000 personer lever med kronisk infeksjon forårsaket av hepatitt B-viruset i Norge.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI), som i anledning dagen publiserte siste nytt om hepatitt i Norge, har behandlingsmulighetene for disse kroniske tilstandene blitt betydelig bedre de siste årene. Det er bra, men vi er overrasket over at det ikke legges større vekt på forebygging.
I SKUFFEN. Hepatitt B-vaksine har vært tilgjengelig siden tidlig på 1980-tallet, og over én milliard administrerte vaksinedoser har gitt solid kunnskap om vaksinens effekt og sikkerhet.
WHO anbefalte allerede i 1992 alle land, uavhengig av forekomst, å innføre allmenn vaksinasjon mot hepatitt B i sine barnevaksinasjonsprogram. I Norge anbefalte FHI det samme i 2007.
Anbefalingen har siden blitt liggende i Helse- og omsorgsdepartementets arkiver.
EN GOD INVESTERING. Vi håper verdens første hepatittdag kan bidra til økt oppmerksomhet på nytten av hepatitt B-vaksinasjon også i Norge - og vi oppfordrer helseministeren til å følge rådet fra hennes egne eksperter. Det er flere argumenter som taler for at allmenn vaksinasjon mot hepatitt B vil være en god investering.
I dag tilbyr Norge hepatitt B-vaksinasjon kun til risikogrupper. Disse risikogruppene er voksende. I en barnekohort tilbys allerede nær 20 prosent av barna vaksine. Det krever betydelig tid og ressurser å identifisere, informere og vaksinere disse gruppene. Innvandrerbarn fra høyendemiske områder tilhører risikogruppen og skal derfor tilbys vaksine.
En kan lett forestille seg at det kan virke stigmatiserende når helsesøster i tillegg må tilby vaksinasjon av de andre barna i barnehager med innvandrerbarn.
EN FORENKLING. Ifølge FHI vil muligheten for å oppnå god vaksinedekning blant risikobarn være større dersom kombinasjonsvaksinen som brukes i barnevaksinasjonsprogrammet, også inneholder hepatitt B-antigen.
Innføring av kombinasjonsvaksine med hepatitt B vil ikke medføre flere besøk på helsestasjonen, ei heller flere stikk enn med dagens ordning. For helsesøstrene - og for risikogruppene - vil det tvert imot innebære en forenkling fordi en vil slippe all jobben knyttet til oppsporing, informasjon og ekstravaksinasjon av risikogrupper.
BEDRE Å FOREBYGGE. Totalt sett vil dette bli billigere for staten, men aller viktigst: Bedre vaksinedekning kan spare mange for sykdom. Hepatitt B-virus er cirka 100 ganger mer smittsomt enn hiv-virus - og vaksinasjon gir livslang beskyttelse.
Dersom antallet smittede fortsetter å øke, kan Helse-Norge i årene fremover vente seg betydelig økte utgifter til behandling med nye, dyre medisiner. På sikt vil det være billigere å forebygge enn å behandle. Å forebygge sykdom, vil for øvrig være helt i tråd med helseministerens egen samhandlingsreform.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2011
