Overlege Mogens Jensenius ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus ser flere og flere pasienter med tropesykdommer.
EKSEMPLER PÅ DYR BEHANDLING
En pasient som skal bruke nitazoxanid (Alinia) mot tilbakevendende markinfeksjoner i tarm, må kjøpe 30 tabletter for 9400 kroner, til tross for at en typisk behandlingskur består av bare seks tabletter.Pasienter med amøbesykdom må ut med 3350 kroner for diloxanid furoat (Furamide), som gis for å forebygge tilbakefall av sykdommen.Pasienter med kronisk schiostosomiasis må ofte få flere kurer med prazikvantel (Biltricide), hvor hver behandling koster 1750 kroner. Noen malariapasienter bør behandles med Primakin i to uker for å unngå tilbakefall, en behandling som koster mer enn 2000 kroner. Kilde: Mogens Jensenius, OUS Ullevål
I et brev til Helsedirektoratet redegjør overlege Mogens Jensenius ved infeksjonsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus for et vanskelig dilemma som han og kolleger havner i når pasientens økonomi begrenser muligheten for nødvendig medisinsk behandling.I Norge tar helseforetakene alltid medisinregningen når pasientene er på sykehus, men som regel ikke etter utskrivelse. Mange pasienter med alvorlig parasittsykdom behandles utenfor sykehus med svært dyre medikamenter. Ifølge Jensenius er det så å si ingen muligheter for individuell refusjon for disse sykdommene med dagens ordning. Tropesykdommer forårsaket av parasitter diagnostiseres sjelden i Norge, rundt 100 i året. Men forekomsten øker på grunn av økt innvandring og større reisevirksomhet.Bestilles fra utlandet- Legemidlene mot disse sykdommene er svært dyre. De leveres i tillegg ofte i store forpakninger - til tross for at en typisk pasient bare trenger noen få tabletter. På grunn av de høye prisene kommer vi ofte i dilemmaer hvor pasienten ikke har råd til behandling, og dermed ikke blir frisk, sier Jensenius.Felles for sykdommene er at de ofte behandles med legemidler som ikke er registrert i Norge, og som må spesialbestilles fra utlandet. Fordi legemidlene er uregistrert og uten gyldig refusjonskode, kan de ikke forskrives på blå resept. Se også: Helsedirektoratet: - Ikke ideelt- Et «smutthull» ville være hvis sykdommene var definert som allmennfarlige smittsomme sykdommer, men ingen av de aktuelle parasittsykdommene er av en slik art. Blåreseptforskriften åpner for refusjon av kostbare legemidler hvis behandlingen gis utover tre måneder, men dette er sjeldent aktuelt, sier Jensenius.Uten reseptVed OUS har de til en hver tid et lite lager av de viktigste legemidlene til behandling av inneliggende pasienter med parasittsykdommer. - Av pragmatiske grunner må vi og av til bruke av lageret også til utskrevne pasienter som da får legemidlene gratis, rett i hånden og uten resept. Dette er ikke en tilfredsstillende løsning, sier Jensenius, som innrømmer at det er i strid med regelverket. Det er heller ikke et tilbud til alle pasienter. - En slik nødordning kan bare praktiseres ved enkelte større sykehus hvor man har spesialkompetanse og de aktuelle legemidlene på lager, poengterer han.Rammer mest innvandrereIfølge Jensenius består pasientgruppen i hovedsak av innvandrere som ofte har dårlig økonomi. - De fleste tilfeller ses hos innvandrere, men også norskfødte turister, bistandsarbeidere og forretningsarbeidere rammes, sier Jensenius.Enkelte sykdommer, slik som giardiasis og barnemarkinfeksjon, smitter også i Norge. Noen av parasittsykdommene har et akutt og potensielt dødelig forløp, for eksempel amøbesykdom. Andre er kroniske og med potensielt alvorlige komplikasjoner; schistosomiasis, nevrocysticerkose, filariasis, mens en tredje gruppe kan gi langvarige, men ikke alvorlige plager. Eksempelvis kan en pasient som har nevrocysticerkose, en alvorlig parasittsykdom i hjernen som ofte gir epileptiske anfall, trenge medisiner for 14.000 kroner over fire uker. Når legemidlene er dyre, og legene forstår at pasientene ikke har råd, får de medisinen rett i hånden.- All legemiddelhåndtering skal være på resept, så der gjør vi en formell feil. Men vi føler at vi må hjelpe pasientene, sier Jensenius.DYRE PILLER: Legemiddelet diethylcarbamazine citrate, som brukes for å behandle elefantsyke, kommer i en minstepakning på 1000 tabletter.- Det hasterJensenius og kolleger ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved OUS og Haukeland universitetssykehus etterlyser en endring av lovverket slik at norske leger kan søke om refusjon ved forskriving av disse viktige, men kostbare legemidlene.De henvendte seg til Helsedirektoratet første gang for over et år siden, men 15 måneder senere har de ikke fått et konkret svar. - Det haster med å få dette på plass, sier Jensenius. I et høringsbrev til Helse- og omsorgsdepartementet foreslår fagmiljøet å innføre en ny paragraf i Blåreseptordningen hvor det åpnes for å yte stønad til kostbare legemidler mot parasittsykdom, også når det ikke er snakk om langvarig behandling.Dag Kvale, avdelingsleder ved infeksjonsmedisinsk avdeling på OUS, sier det ikke først og fremst er budsjettmessige hensyn som ligger bak initiativet. - Disse pasientene faller mellom to stoler, og vi sitter med et ansvar som vi har tatt i alle år. Vi tar på oss en utgift og gjør ting på en litt annen måte enn man egentlig skal. Slik sikrer vi at behandlingen blir gjort faglig forsvarlig, selv om det formelt ikke er helt bra, sier han.Dagens Medisin 02/2014
