Kan vi løse noen av flokene i helsetjenesten gjennom å lære av gode naboer?

Da jeg flyttet til Norge ble jeg gjort oppmerksom på et merkelig fenomen, nemlig vitsene om svensken, dansken og nordmannen. 

Jeg kommer ikke til å gjengi noen vitser i dette innlegget. For det første har jeg ikke funnet noen som passer, for det andre er finnene utelatt. Og for det tredje, så er ikke de nordiske helsesystemene noen vits - snarere tvert imot. Vi har mye å være stolte av i Norden. Våre offentlige helsetjenester er solide fundament i de velferdssamfunnene vi liker å være stolte av. Om man er så uheldig å bli syk i Norden er man heldig. Våre helsetjenester er moderne, forskningsbaserte, og overlevelse knyttet til alvorlig sykdom er bedre enn i store deler av verden. 

Felles utfordringer

Det betyr ikke at vi ikke har utfordringer. Demografisk utvikling i de nordiske landene likner hverandre. Rapporten “Value and Impact in Nordic Healthcare Systems” (ADC, 2024), peker på en del felles utfordringer for Norge, Sverige, Danmark og Finland. 

De demografiske trendene for Norden indikerer en progressivt aldrende befolkning. Samtidig foreligger det en relativ økning i kroniske og ikke-smittsomme sykdommer, som innebærer ressursmessig press på både spesialisthelsetjeneste og i særdeleshet primærhelsetjeneste i de kommende årene. 

I tillegg lider de nordiske økonomiene av samme symptomer. Inntektene sliter med å holde tritt med utgiftene. Dette er en langvarig trend, men uroligheter i Europa og i verden for øvrig medfører at helse må konkurrere med andre viktige utgiftsposter som forsvar og justis i ennå større grad enn tidligere. I tillegg har helsetjenesten gjennomgående for få hender i form av helsepersonell. Vi går tomme for hender lenge før vi går tomme for penger. Så er spørsmålet om noe av dette kan løses i fellesskap med våre gode naboer?

Fra et helseindustriperspektiv, foreligger det særlig tre gode utgangspunkt som Norden som region kan utnytte og veksle erfaringer av, og som også rapporten fra ADC nevner: 

1. Vi har fortsatt økonomisk kapasitet til å investere i helsetjenestene våre og kan innovere til det beste for både pasient og samfunn i samarbeid mellom velfungerende privat- og offentlig sektor. 
2. Vi er svært digitale, og dersom de nordiske landene både hver for seg, men også i fellesskap kan tilgjengeliggjøre og nyttiggjøre helsedata, så kan dette bli en av verdens mest verdifulle helsedatabaser. På den måten kan vi forebygge, prioritere innsats og innføre teknologi, diagnostikk og behandlingsmetodikk raskere enn i dag, og mer målrettet. 
3. Samlet sett har Norden en betydelig helseindustri, med hovedvekt i Danmark og Sverige, som står for minst 10 prosent av Nordens samlede verdiskaping. 

Sammen om innovasjon

Det er på dette grunnlaget de nordiske landene i samarbeid med hverandre, med egne helsetjenester og egen helseindustri, kan utnytte mulighetsrommet for samarbeid. Både i EU, slik som i metodesamarbeid og i felles europeisk helsedataområde, men også gjennom Nordisk råd og andre handelssamarbeid. Nordiske politikere, helseindustrien, akademia og ledende helseinstitusjoner må sette seg ned sammen for å meisle ut denne politikken. 

Sammen kan vi insentivere og oppskalere offentlig-private samarbeid, som Connect-partnerskapet for innføring av presisjonsmedisin på kreftområdet. Dette har vi et stort potensial for i Norge. Sammen kan vi legge til rette for, og skape bedre infrastruktur for kliniske studier i Norden som felles marked. Slik som Danmark har løst det gjennom sitt arbeid med Trial Nation, et arbeid som bidrar til at Danmark er ledende i Norden på kliniske studier. Sammen kan vi gjøre lovverket vårt mer universelt for behandling av og bruk av helsedata, slik som Finland har gjort med Findata, som letter tilgangen til sekundærbruk av helse- og sosialdata. I fellesskap kan vi insentivere mer offentlig og privat innovasjon gjennom samarbeid, slik som Sverige gjør gjennom partnerskap ved det Karolinska instituttet i Stockholm. Oppskriftene finnes, og nå kan de optimaliseres. 

Dette er bare noen av erfaringene og praksisen som finnes i de nordiske landene, og som vi kan og bør ta i bruk i nordisk strategi, og politikkutvikling, og som vi i Roche mener alle som jobber for bedre helse i Norden kan stille seg bak. 

Historien om nordmannen, svensken, dansken og finnen trenger ikke bare være en vits. Sammen kan vi gjøre det til en historie med en lykkelig slutt

Ingen oppgitte interessekonflikter