Metodevurdering av legemidler – ta ikke meg, for jeg er så liten
Utgjør virkelig legemidler en så liten del av totalkostnaden at de ikke bør tas med i prioriteringsmeldingen?
Annonse kun for helsepersonell
FLERE HAR ARGUMENTERT for at prioriteringsmelingen ikke bør sette søkelys på legemidler, ettersom legemidler kun utgjør 7 prosent av det totale helsebudsjettet. Denne argumentasjonen minner om eventyret bukkene bruse, den lille bukken sier til trollet ««Å nei, ta ikke meg, for jeg er så liten, jeg. Bare vent litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse, han er mye større.». Trollet hører på den lille bukken, er det lurt av trollet? Nei, åpenbart ikke.
Er 7 prosent lite? En lønnsøkning på 7 prosent ville ikke blitt ansett som lite. Hvis boliglånsrenta ender på 7 prosent, så vil vel få anse det som lite. Hva er 7 prosent av helsebudsjettet, er det lite?
SUBSTANSIELT. SSB oppgir at vi brukte 418 milliarder på helse i 2021. Hvis 7 prosent av dette ble brukt på legemidler, tilsvarer det ca. 29 milliarder. Hva kunne vi alternativt fått for disse pengene? Det kunne for eksempel vært årsverk sykepleiere. Siden gjennomsnittlig årslønn for sykepleiere i 2021 var 618 000, så vil disse 7 prosent av helsebudsjettet tilsvare over 47 000 årsverk. Norge hadde i 2021 i underkant av 93 000 sykepleierårsverk i helse- og sosialtjenesten, så dette ville representere en økning på 51 prosent. Det er liten tvil om at mer enn 50 prosents økning av antall sykepleiere ville regnes som substansielt.
Dette er ikke et innlegg mot legemidler, jeg mener legemidler er helt avgjørende innsatsfaktorer i helsetjenesten. Det jeg vil si, er at størrelsen på legemiddelutgiftene i prosent ikke er et godt argument for å ta metodevurderingsfokus bort fra legemidler. På Folkehelseinstituttet metodevurderer vi «ikke-legemidler», det vil si medisinsk teknisk utstyr, prosedyrer og andre intervensjoner, dette mener vi er svært viktig av mange årsaker, men ikke fordi legemiddelutgiftene er så små.
Annonse kun for helsepersonell
Interessekonflikter: Artikkelforfatteren er ansatt som forsker i Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet (FHI).
