Hørt om MCDA? Metoden kan være nøkkelen til bedre og mer åpne prioriteringer

I DISSE DAGER skal ekspertgruppene som ble satt ned av Helse-og omsorgsdepartementet starte det viktige arbeidet mot ny prioriteringsmelding. De tre gruppene skal se nærmere på bruk av samfunnsperspektiv ved prioritering i helse, forholdet mellom prioritering på gruppe- og individnivå, og åpenhet i prioriteringsbeslutninger. Den rivende medisinske utviklingen utfordrer dagens prioriteringsrammeverk i en tid med stadig knappere ressurser, både i folk og kroner.

Kvalitetsjusterte leveår (QALY) har blitt et institusjonalisert verktøy for prioritering i helsetjenesten. Vi skal ikke påstå at metoden er utdatert, men både pasienter, klinikere og industri ønsker mer pasientrettede mål for prioritering og behandling. Vi i Roche mener at metoden Multi-Criteria Decision Analysis (MCDA) kan være et godt supplement til QALYs og en nøkkel for bedre prioriteringer.

PRIORITERING. MCDA er et prioriteringsverktøy som forsøker å gi så omfattende og transparente beslutningsgrunnlag som mulig, basert på kriterier og tiltak. MCDA gir beslutningstakere en strukturert måte å inkludere de ulike verdiene som pasientene og samfunnet får ved innføring av en ny behandling. Begrepet verdi refererer da både til de terapeutiske fordelene en teknologi har for pasienter, men også for samfunnet. Det sentrale elementet i MCDA er bruk av en oppstilling der den samlede effekten av tiltaket på ulike kriterier blir synliggjort for beslutningstakerne. Dette kan enten gjøres på en kvalitativ eller en kvantitativ måte.

Det er flere fordeler med å ta i bruk et slikt beslutningsstøtte-verktøy for prioritering i helse. En av styrkene ved MCDA er at man på forhånd definerer og synliggjør kriterienes betydning for en avgjørelse, og dermed sikrer tillit og legitimitet til beslutningene som tas. I tillegg bidrar MCDA til åpenhet som er uhyre viktig når det gjelder beslutninger som tas av offentlige organ, og spesielt når det gjelder innføring av potensielt livreddende behandlinger. 

ANBEFALT. Metoden er ikke ny, og Blankholm-utvalget anbefalte MCDA som et beslutningsverktøy for beregning av nytten av behandlinger for sykdommer der QALY-metodikk ikke er tilstrekkelig. Dette gjelder blant annet demens, psykisk sykdom og sjeldne sykdommer. Dette ble nylig aktualisert gjennom Menons ferske rapport om “Samfunnsøkonomiske Konsekvenser av Multippel Sklerose”, der det blant annet konkluderes med at sykdomsbyrden ved MS er betydelig undervurdert grunnet at fatigue, den viktigste grunnen til at MS-syke ikke kan returnere til arbeid, ikke fanges godt nok opp av de generiske spørreskjemaene for livskvalitet. Tidligere i år trakk også Audun Brendbekken og Gunnar Douzgous Houge frem, i sin artikkel i Tidsskriftet, hvordan MCDA kan brukes til å inkludere samfunnsnytte i form av produktivitetskostnader og pårørendebyrde.

Beslutningsforum: Disse metodene fikk ja til innføring

Helse-Norge går en fremtid i møte der vi ikke bare må få mer ut av hver helsekrone - vi må i tillegg belage oss på at mangel på helsepersonell blir en kritisk faktor for å opprettholde den gode kvaliteten norske pasienter opplever i dag. I lys av Helsepersonellkommisjonens rapport “Tid for Handling”, bør det derfor også vurderes om nye legemidlers innvirkning på belastning av helsepersonell skal få en større betydning enn i dagens helseøkonomiske vurderinger. I MCDA-rammeverket vil dette være fullt mulig.

NØKKEL. I Roche tror vi at MCDA kan være en nøkkel til å løse prioriteringsutfordringene vi står ovenfor. Det er et verktøy som er høyst aktuelt for alle de tre ekspertgruppenes mandater ved å både sikre åpenhet, men også muliggjøre inklusjon av kriterier rundt samfunnsnytte og usikkerhet, og vi stiller gjerne vår ekspertise på området til disposisjon dersom ekspertgruppene ønsker det.

Begge innleggsforfatterne jobber med markedstilgang for legemiddelprodusenten Roche. Utover dette er det ikke oppgitt noen interessekonflikter.