LMI anbefaler privatsykehus etter priskonflikt

Det ble høy temperatur i debatten om Compassionate Use-ordningen da Dagens Medisin arrangerte DM Arena om lungekreft i forrige uke. I ett år har bruken av slike ordninger nær stoppet opp fordi sykehus og legemiddelselskaper ikke blir enige om hvem som skal betale når leger ønsker å gi pasienter legemidler før de har markedsføringstillatelse (MT). Resultatet er at pasienter ikke får tilgang på slike medisiner, slik Dagens Medisin har fortalt.

– Hvor stort problem er det hvis myndigheter og industri ikke kommer til enighet om en avtale?, ville Markus Moe, debattleder og redaktør i Dagens Medisin, vite.

– Enighet er ikke noe mål. Vi har satt noen vilkår og så er det «take it or leave it» for industrien. Vi ønsker ikke å være spesielt strenge, men vi ser at det ikke er mulig å lage mellomløsninger som ikke er i strid med prioriteringskriteriene, uttalte Mikael Vester, spesialrådgiver i Helse Sør-Øst.

Han har vært sentral i utformingen av retningslinjene, som ble vedtatt av Beslutningsforum med effekt fra mai i fjor. Legemiddelindustrien (LMI) mener vilkårene er urimelige og ønsker endring.

LMI anbefaler Aleris
– Hvis holdningen er «take it or leave it» så må vi oppfordre pasientene å gå til det private. Vi vil gjerne ha dialog med Beslutningsforum for å komme frem til en løsning som kan fungere for begge parter, men det har ikke vært noen reell dialog hittil, responderte Inge Johansen, seniorrådgiver i LMI.

De nye kravene pålegger selskapene å dekke alle utgifter for legemiddelet, inkludert leveringskostnader. Tilbudet skal gjelde for alle pasienter som oppfyller kriteriene frem til Beslutningsforum eventuelt vedtar å innføre legemiddelet. Hvis legemiddelet besluttes ikke innført, skal selskapet fortsatt tilby behandlingen gratis så lenge pasientene trenger det.

Dersom selskapene inngår avtale med Aleris, stilles ikke slike krav, slik blant annet Novartis har gjort. Da dekker firmaet legemiddelet, men pasienten må selv betale for konsultasjoner hos Aleris, noe ikke alle vil ha råd til.  

– Absurd
Utsagnet om «take it or leave it» provoserte flere av industrirepresentantene som deltok på fagmøtet på Radiumhospitalet.

– Det gjør meg sint, sa Joachim Henriksen, som er kommunikasjonssjef i Pfizer.

– I det offentlige helsevesenet har vi helsepersonell i verdensklasse og pasienter som trenger livreddende behandling, da opplever vi det som nærmest absurd at vi ikke kan søke enighet om en avtale om hvordan vi kan levere disse legemidlene gratis, utdyper Henriksen.

– Det er ikke meningen å være arrogant eller useriøs, men realiteten er at Beslutningsforum har bestemt vilkårene, og det må både jeg og industrien forholde oss til. Beslutningsforum ønsker ikke å gjøre endringer og derfor er det «take it or leave it», utdyper Vester til Dagens Medisin etter møtet.

– Hensynet til pasientene kommer alltid først og vi vil alltid spille på lag med helseforetakene, men slik forslaget til avtale nå foreligger, ser det dessverre ut til at det fremover vil være mer hensiktsmessig å samarbeid med private sykehus for å kunne gi pasienter tilgang til ny og forbedret behandling over Compassionate Use. Dette er en svært uheldig utvikling, og jeg har vondt for å tro at dette er en helsepolitikk som Stortinget stiller seg bak, sier Henriksen.

Avviser LMI-forslag
De nye retningslinjene kom som en motreaksjon til at sykehusene i land tid har hatt store og uforutsigbare utgifter knyttet til «early access»-program, blant annet i Spinraza-saken.

– Vi anerkjenner at det var en urimelighet før, men nå har pendelen svingt alt for langt andre veien og all risiko er overført til industrien, sier Johansen i LMI. 

Hittil er det bare Roche som i ett tilfelle har signert standardkontrakten som Sykehusinnkjøp og Beslutningsforum krever for Compassionate Use program (CUP).

– Vi hadde søkt SLV om CUP før polatuzumab vedotin havnet på listen over legemidler som omfattes av de nye retningslinjene. En pasient med en alvorlig kreftform ventet på medisinen, og derfor valgte vi å gå inn i avtalen. Pasienten er alvorlig syk og har ikke tid til å vente på at vi forhandler en urimelig kontrakt, sier Heidi Ramstad, medisinsk direktør i Roche.

Hun kan ikke svare på hva de kommer til å gjøre i en lignende situasjon neste gang.

– Utfordringen blir når det kommer en medisin som pasientene potensielt skal stå på livet ut.

– Ikke aktuelt å endre
Helse Sør-Øst sier det ikke er aktuelt å endre retningslinjene, og Vester avviste blankt LMIs forslag om midlertidig prisavtale mellom MT og Beslutningsforum.

– Et samlet Storting har vedtatt at man ikke ønsker mellomfinansiering. Hvis vi skal gå inn på noe sånt må eieren vår endre holdning, sa Vester.

Han mener de nye reglene gir en «vinn-vinn-situasjon», som sikrer pasienter med udekket behov rask tilgang til nye medisiner under felles, nasjonale vilkår. Regelverket er ifølge Vester nødvendig for å hindre at myndighetene svekker sin forhandlingsposisjon og for å sikre likeverdig behandling i tråd med vedtatte prioriteringskriterier.

– Dette er pasienter som ikke har andre behandlingsalternativ etter at man har prøvd alt annet. Det er deres siste halmstrå, argumenterte Johansen.

– Jeg kan ikke se at dette er noen ny situasjon. Vi sier også nei til andre pasienter fordi legemidler ikke er dokumentert kostnadseffektive, sier Vester.

Kreftlege: Blåst opp
Kreftlege Odd Terje Brustugun ved Drammen sykehus kastet seg også inn i debatten.

– Vi har hatt stor glede av å tilby legemidler gjennom Compassionate use til enkeltpasienter, men det er ikke noe stort volum, maksimalt fem pasienter i året for min del. Jeg tror denne problemstillingen er blåst opp større enn den egentlig er, sier Brustugun.

Han støtter RFH-enes krav om at tilbudet må være likt for alle pasienter som oppfyller kriteriene.

– Det er et viktig grunnleggende prinsipp.