En av tre pasienter er bekymret for legemiddelmangel

Det kommer frem i en spørreundersøkelse som Kantar har gjennomført på oppdrag fra Apotekforeningen.

Blant dem som bruker reseptlegemidler fast, er det 37 prosent som bekymrer seg for at det ikke skal være mulig å skaffe de legemidlene de trenger. Av de som ikke bruker legemidler fast, er det 23 prosent som bekymrer seg. Sett under ett oppgir 31 prosent at de er bekymret.

– Det er ikke så rart at de som trenger medisinene sine mest er mest bekymret. I de fleste tilfellene klarer apotekene å skaffe den pakningen som står på resepten eller et fullgodt alternativt, men et økende omfang av mangler og mye medieomtale har nok gjort mange bekymret, sier administrerende direktør Per T. Lund i Apotekforeningen.

– Kjenner det på kroppen
En kartlegging gjennomført tidligere i år, viste at apotekene ikke finner fullgode alternativer for kunden i opp mot 500.000 tilfeller årlig på grunn av legemiddelmangel. Dette utgjør cirka én prosent av alle reseptekspedisjonene, men rammer likevel mange legemiddelbrukere.

– Blant dem som bruker medisiner fast, er det mange som har følt legemiddelmangel på kroppen de siste årene ved at de ikke har fått de medisinene de skulle ha. Som oftest får man et annet og like bra legemiddel, men enhver slik hendelse er selvfølgelig bekymringsfull for pasientene, sier Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens Legemiddelverk, til Dagens Medisin.

– Er det grunn til bekymring?

– Ja, antall legemiddelmangler har økt dramatisk. I 2018 hadde vi 684 mangelmeldinger til Legemiddelverket, men i år har vi passert 1141. Det er stadig flere pasienter som møter legemiddelmangel, sier han.

Ikke tegn til bedring
– Er det bedring i sikte?

– Det er det umulig å si noe om. Det er ikke bare Norge, men hele Europa som rammes. Årsakene er mange og kompliserte. Per i dag ser vi ikke noen tegn til bedring. De underliggende endringene i legemiddelbransjen, som utflytting av produksjon til India og Kina, lange forsyningskjeder og stram logistikk med små lagre, vil ikke endre seg i nærmeste fremtid, sier Madsen.

Tidligere i år anbefalte Helsedirektoratet 29 tiltak for å bedre legemiddelberedskapen. En felles europeisk strategi, økt lagerkapasitet for kritisk viktige legemidler og bedre varslingsrutiner, var blant de foreslåtte tiltakene.

Jobber med tiltak
– Helsedirektoratet, Legemiddelverket og alle som jobber med dette, er nå i full gang med å gjennomføre tiltakene, forteller Madsen.

Det utredes blant annet hvordan legemiddellagre skal økes fra 15 til 50 legemiddelgrupper. Fra å dekke 140.000 pasienter vil de nye, rullerende lagrene omfatte legemidler til over 1,2 millioner mennesker.

– Det jobbes også med nye lovhjemler som skal gjøre det mulig å innføre rasjonering av legemidler i mangelsituasjoner, for eksempel at pasienter får hente ut medisiner for én måned om gangen i stedet for tre måneder, sier Madsen.