Sykepleiere i kommunene

LEGELIV-KOMMENTAREN: Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin

DEBATTEN OM avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) har rast i hele sommer, etter at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har sendt ut forslag til ny masterutdanning på høring. Leger og medisinske miljøer har selvsagt ønsket økt kompetanse velkommen, men har bedt om klarere beskrivelse av hvilke oppgaver sykepleierne med den nye utdanningen er tiltenkt.

Selv har jeg over 40 års fartstid som lege i kommunehelsetjenesten. Jeg kan ikke få understreket sterkt nok de gode erfaringene jeg har med samarbeid med flinke sykepleiere opp igjennom. Sykepleiere og deres kompetanse er uvurderlig i klinisk arbeid med ulike pasienter og pasientgrupper.

UTRYGGHET. Men grunnutdanningen i sykepleie er endret de siste tiårene. Bachelor-utdanningen på 180 studiepoeng over tre år inneholder nå bare 45 studiepoeng, det vil si halvannet semester, om medisinske og naturvitenskaplige emner. Resten er fag som sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag, sykepleierens funksjon og oppgaver samt ulike samfunnsvitenskapelige emner.

I klinikken merker vi at nyutdannede sykepleiere ikke har den medisinskfaglige bakgrunn som før, og at kunnskapen om kropp, fysiologi og patofysiologi ofte er mangelfull. I daglig samarbeid mellom sykepleier og lege opplever mange fastleger dette svært utrygt.

For å møte utfordringene i kommunehelsetjenesten, fremmer så regjeringen forslag om ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Tanken er god. Dette skal bli en videreutdanning som gir sykepleierne som arbeider i kommunehelsetjenesten, bredere klinisk forståelse og kunnskap, rettet mot sykdomstilstander og utfordringer vi møter i første linje.

AVANSERT. Når jeg så leser forslag til forskrift fra Kunnskapsdepartementet, blir jeg betenkt. Beskrivelsen er i mine øyne omnipotent. Man skal utdanne kandidater som blant annet er kvalifisert til å yte helhetlig helsehjelp til pasienter i alle aldre både med somatiske, psykiske og rusrelaterte helseutfordringer og sykdommer. Fagområdet dekker helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende perspektiv.

Videre skal kandidaten få inngående kunnskap om de mest vanlige akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer hos pasienter og brukere med somatiske, psykiske og rusrelaterte problemer. Vedkommende skal ha avansert kunnskap om hvordan ernæringsmessige og sosioøkonomiske forhold påvirker helse, sykdom, behandling og sykepleie, samt inngående kunnskap om farmakologiske problemstillinger med relevans for alle pasientgrupper. Kandidaten skal ha avansert kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy for alle pasientgrupper, avansert kunnskap om pasienters, brukeres og pårørendes reaksjoner og behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv, inngående kunnskap om kritiske overganger i pasientforløpet og hvordan de kan sikres på en god måte, samt ha inngående kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.

YDMYKHET? Dette er ikke småtteri. Sykepleierforbundet og sykepleierakademiske miljøer støtter dette, etter det jeg klarer å lese meg til, uten motforestillinger. Mange har sågar argumentert og arbeidet for å etablere egne sykepleierdrevne enheter. I august arrangerte Universitetet i Sørøst-Norge en nordisk konferanse i Drammen om nye oppgaver for avanserte kliniske sykepleie, med blant annet en temadag om forskrivingsrett for sykepleiere.

Personlig må jeg si at jeg savner noe ydmykhet. Ydmykhet for hvor vanskelig dette faget er. Og en viss ydmykhet for hvilke funksjoner en avansert klinisk sykepleier skal og bør ha. Fastlegene har en videre- og etterutdanning i spesialiteten allmennmedisin som bygger på et seks års studium, halvannet år turnustjeneste, og strekker seg over minst fem års klinisk arbeid kombinert med masse kurs og veiledning både individuelt og gruppebasert. Allmennlegen må så fornye sin spesialitet hvert femte år for å opprettholde spesialisttakstene.

RÅTT PARTI? I en situasjon hvor fastlegeordningen er i ferd med å rakne og minister, departement og Kommunenes Sentralforbund på ingen måte synes å forstå alvoret i situasjonen, er det ikke rart at legene stiller seg undrende til den nye utdanningen og hvilke funksjoner sykepleiere med videreutdanning i AKS skal ha. Vi opplever nå noe helt nytt; at både erfarne og nyetablerte fastleger kaster inn håndkleet og sier: «Jeg orker ikke mer». Fastleger sykmeldes på grunn av arbeidspress.

Den planlagte evalueringen av fastlegeordningen er nylig lagt frem, men minister og departement synes fortsatt å ha god tid inntil utviklingsplan og penger skal komme. Forstå det den som kan. Ministeren sier at det vil være opp til kommunene å bestemme hva de vil bruke AKS-ene til. Jeg syns synd på de spesialsykepleierne som blir kastet ut til uklare oppgaver i kommunene, i verste fall med urealistiske forventninger til hva de kan. Det kan bli rått parti.

Jeg begynner å miste troen på at dette skal gå bra. Selv om vi får sykepleiere med økt kompetanse.

Kronikk og debatt/Legeliv, Dagens Medisin 15/2019