Søker du rettferdighet – eller fred?

LEGELIV-KOMMENTAREN: Helen Brandstorp, lege/turnusveileder og leder av Nasjonalt senter for distriktsmedisin, UiT

FRED ELLER rettferdighet? Søkt akademisk ordkløveri og unødvendig dikotomisk? Jeg står han av. For et slikt dykk ned til det grunnleggende er nyttig, individuelt og organisatorisk. Men la oss starte i det konkrete: Handlingene.

– Skriv om hjemmetjenesten, ba en venn. Vi fant at vi begge er bekymret for den. Mens fastleger lager ufred for mer rettferdig ressursfordeling og ambulansetjenesten har fått egen TV-serie, hører vi forsvinnende lite fra de i helsevesenet som fikk den største trøkken ved endret oppgavedeling.

Er jobben med flere og sykere pasienter rundt om i hjemmene så krevende at de ansatte ikke orker eller klarer å si høyt og tydelig ifra? Jeg tviler på at lønns- og kompetanseøkning har kommet dem rettmessig til del. Men hva skal vi tro? Det er jo ro.

KONFLIKTER. Hvordan man handler når noe ikke er greit, avhenger vel av muligheter, mot og mål, og er ikke enkel matematikk. Tipper uenighet over i konflikt, trekkes klare argumenter fort inn i et tåkelandskap der ømme trær og gammelt uvennskap helt plutselig kan dukke opp.

Så har vi våre indre venner i strid – sinne og adrenalin – som lokker en opp til formålsløse topper og tåpelig tynn is. Selvfølelse og identitet settes på prøve. Egen prestisje kommer i førersetet.

Jeg hadde en gang en sjef som klokelig trakk meg ut av slike situasjoner. Han var fredsmekler i fastlåste uenigheter der vi ikke hadde tid til å stå fast. Resultatet var vel ikke akkurat enighet i sak. Men enighet om hva tvistene handlet om, og små innrømmelser om ugrei oppførsel, hadde også en verdi for veien videre. Det ble mer og bedre sak, mindre person og ubehag.

SÅRBARHET. Andre ganger har nøkkelen vært å snakke sammen så lenge at begge parters frykt ble tydelig. Ikke sjelden bunner sterkt engasjement i engstelse for noe som ikke synes skummelt fra en annen sitt ståsted. Den andre er gjerne mer redd for noe annet, ofte med god grunn – sett fra det perspektivet.

Når man kommer helt dit – sårbare i samme rom – kan en ny type samarbeid oppstå. Det kan skje noe forsonende og fruktbart fornyende i slike møter.

Dette gjelder like mye i pasientkonsultasjoner som i møter og andre konstellasjoner.

FORSONINGSTRINN. Slike forsoningsprosesser er det selvsagt forsket på. Fra samisk hold i Tromsø beskrives fire trinn (Johnsen og Skum, 2013):

• Erkjennelse,
• anger
• gjenopprettelse
• tilgivelse.

Vi må altså først snakke sammen for å belyse det som har skjedd, så kan anger ha en helende funksjon og berede grunnen for jobben med å rette opp det som er ødelagt eller galt. Først da kan vi si at vi har skværet opp slik at vi kan gå videre. Slike trinn gjelder for oss som individ så vel som kollektiv. «Vi må erkjenne fortid for å forme fremtid» (ibid).

FRED – OG RETTFERDIGHET. Prosesser mellom mennesker utvikles ikke langs en rett linje eller skarpt trinnvis. De fire trinnene bør ses på som destillerte essenser eller nødvendige ingredienser. Det abstrakte «gjenopprettelse» kan dessuten romme mye. Er målet å gjenopprette det som var, eller trengs nye løsninger? Her slår spørsmålet om først å søke fred eller rettferdighet til.

«Fred er ei det beste, men at man noget vil!» skrev Bjørnson i en tid da Norge skulle få sin rett etter århundrer under Danmark og Sverige. De siste årene har legestanden blitt svært synlig i mediene, også syke og pårørende skriver og snakker så det merkes.

Samtidig trengs fred og vennlighet. Vi er mer produktive, gladere og mer kreative i omgivelser uten uro og konflikt. Og ikke bare det: Fred kan tyde på at samarbeid går godt. De som søker fred i organisasjonen før rettferdighet, er typisk i ledelsesposisjoner med ansvar for helheten.

BÅDE OG. Rettighetsopptatte kan dog kjøre for hardt. Det kan bli umulig å få tillit til andre enn egne allierte. Uro glir over i utrygt.

På den annen side, når mennesker med makt omtaler andres misnøye som sutring og støy, bør de tenke seg om. Er de ledere og søker fred ved å snakke uro ned, risikerer de å tape vesentlig informasjon. Selvfølgelig bør de heller undersøke nøyere, ha ordninger som sikrer samtale.

Det er nærliggende å tro at fred som kommer etter rettferdighet, varer lenger. Med dette gir jeg videre min venns bønn: – Skriv om hjemmetjenesten. Fred er ei det beste når det handler om helsehjelp til våre skrøpelige og eldste.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 02/2019