På ville veier med markedsstyrt helsehjelp

LEGELIV-KOMMENTAREN: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

PRINSIPPET OM LIKE rettigheter til helsehjelp har tidligere virket å stå grunnstøtt. Vinden har snudd. Nå gjelder markedskreftene i økende grad. Enkelte stemmer hevder at prinsippet om tilbud og etterspørsel også bør gjelde for helsetjenester. I tillegg til å øke forskjellene mellom folk, kan markedskreftene føre til både overdiagnostikk og faglig uforsvarlighet.

Med økt informasjonstilgang har mange pasienter mye kunnskap om sin tilstand før legebesøk, og kan ha klare forventninger knyttet til hvilke videre undersøkelser de ønsker.  Ofte foreligger det indikasjon for å etterkomme disse forslagene, men ikke rent sjelden er andre tiltak å foretrekke.

Fastleger har i denne sammenhengen en viktig portnerfunksjon. Hvis denne rollen ikke tas på alvor, risikerer vi unødig bruk av helsekroner samt betydelig grad av overdiagnostikk med alt det medfører av ulemper og skader på individ- og samfunnsnivå.

PÅ VILLSPOR? Et helsevesen som fremmer tjenester der pasienten er en «kunde» som kan bestille det som er ønsket, vil fremme denne misforståtte bruken av helsetjenester.

Det er opplagt at silingen til høyere behandlingsnivå i helsevesenet vil bli mer stormasket hvis markedskreftene får friere spillerom. Hvis pasientene kan kjøpe helsetjenester fritt, vil ikke faglige begrunnelser være viktigst i navigeringen lenger. Motivasjonen for å gjøre en god jobb som lege, må ligge i ønsket om å hjelpe mennesker – og med god faglig ballast.

Styringen av helsevesenet er på ville veier hvis motivasjonen styres av mangel på «kunder». Det finnes sørgelige eksempler på leger som blir populære fordi de er slepphendte med vanedannende medisiner eller har rykte på seg for å være liberale med sykmeldinger og henvisninger. At markedskreftene skal få bestemme over legemiddelbruk og ytelser fra Nav, er neppe tilsiktet, men dette er en mulig konsekvens.

VIA NETT. Mange vil hevde at det offentlige har så stort grep om helsevesenet at kjøp og salg av medikamenter og sykmeldinger samt rekvirering av unødige undersøkelser er et oppdiktet skrekkscenario.

Praksis viser en annen tendens. Kravene til tilgjengelighet og effektivitet gjelder på de fleste arenaer, og de siste årene har helsetjenester på nett vært et fenomen som har økt voldsomt. Hvis man har vanskeligheter med å komme seg til fastlegen, kan man bestille antibiotika på nett hvis man har urinveisinfeksjon. For andre problemstillinger kan man også kontakte lege på nett, og vil da tilbys eksempelvis 15 minutters konsultasjon for 350 kroner.

UNDER PRESS. Legene som driver disse tjenestene, beskriver dem som «et nyttig supplement til fastlegen». Utfordringene tilknyttet slik helsetjeneste er mange. Enhver som kontakter lege, vil ha forventninger om tiltak. Nettkonsultasjonene har sine åpenbare begrensninger, der den mest i øyenfallende selvfølgelig er at pasienten ikke kan undersøkes. Nettlegene hevder at de aldri igangsetter behandling eller tiltak uten at grunnlaget er tilstrekkelig, men det er svært sannsynlig at flere av dem vil føle seg presset til dette da de ønsker «fornøyde kunder».

Tjenesten vil bli lite populær hvis brorparten av konsultasjonene innebærer at man må betale i dyre dommer for å få beskjeden om at man må kontakte fastlegen for nærmere undersøkelse.

FORSVARLIGHET? Regjeringen har nylig lagt ut sitt program for primærhelsetjenesten, og har her uttrykt at de vil innføre krav om at fastleger skal tilby e-konsultasjon til dem som ønsker det. Det er ingen tvil om at dette kan være et nyttig verktøy i kommunikasjonen mellom pasient og lege, men lettvinte løsninger må ikke gå på akkord med faglig forsvarlighet.

I tillegg til at det etter hvert vrimler av nettbaserte tjenester som søker å tjene penger på enkle problemstillinger, har noen fremmet forslag om frislepp av fastlegehjemler slik at enhver med papirene i orden kan starte sin «butikk». Dette er ment å bidra til at legetjenester blir lettere tilgjengelig for pasientene.

TILFREDSE KUNDER? Konsekvensene vil kunne bli at pengesterke mennesker i sentrale strøk kan få «bestille” det de måtte ønske av medisiner og undersøkelser, mens mennesker i distriktene mister sin lege.

Vi må ikke glemme at helsevesenet er til for pasienten. Dette betyr ikke at god helsehjelp blindt skal styres av «kundetilfredshet».

Kronikk og debatt/Legeliv, Dagens Medisin 04/2018