Koronapandemiens banebrytende endringer

LEGELIV-KOMMENTAREN: Helen Brandstorp, lege og divisjonsdirektør for analyse og samfunn, Helsedirektoratet

FOR ETT ÅR siden hørte vi at Kina hadde delt den genetiske sammensetningen til koronaviruset. Nå har «hel-genomsekvensering» blitt allemannstale. Vaksiner var et par år unna. Nå spres en ny type vaksiner rekordfort i rike land.

Jeg er spent på hva slags effekter vi vil se fremover av dette vaksinegjennombruddet. I mine øyne ligner det en såkalt disruptiv innovasjon, det vil si en banebrytende nyvinning som kan endre hele vaksinefeltet og gi ringvirkninger vi ennå ikke aner. Hvem vil dette gagne?

UTVIKLINGSBYKS. I kriser kan vi se slike byks i utvikling. Krefter samles så det virkelig monner, og vi får lettere et brudd med etablerte måter å tenke og gjøre ting på. I roligere tider skjer endring gjerne som tilpassing, og kultur spiser strategi til frokost.

Ironisk nok var det ved et frokostbord at vaksineeventyret til BioNTech begynte i januar for ett år siden. Forsker og overlege Özlem Türeci satt sammen med ektemannen og forretningspartneren Ugur Sahin, og de innså at vi sto foran en global pandemi. De fikk selskapet til å dreie ressurser fra kreftbehandling til vaksine. I flere tiår hadde de jobbet med mRNA-teknologi, og gjennom samarbeid med Pfizer fikk det lille selskapet muskler til å gjennomføre raske kliniske studier med mer enn 40.000 frivillige.

RASKT – OG UVENTET. Som kjent er mRNA-vaksiner genetiske vaksiner, men de påvirker ikke arvestoffet vårt. Produksjonen går raskere enn tradisjonell produksjon, og det går fortere å tilpasse dem. Vi vil alle garantert lære mer om, diskutere bruken av og reflektere etisk rundt dette fremover. Disse omfattende samtalene er en del av dynamikken rundt disruptive innovasjoner.

Slike nye løsninger har til felles at de gjerne gjøres tilgjengelige for de store massene. De tar tydelige markedsandeler og endrer etablerte system gjennom uventet og rask bredding. Tenk på gratistjenester som sosiale medier, eller på gode kamera på telefonen. Noe ble endret da disse tjeneste ble allemannseie.

Det er veldig mye som er i endring grunnet pandemien. Den er også disruptiv. Dypt betenkelig er det for eksempel at sårbare mennesker og sårbare land rammes hardere enn dem som har ressurser til mottiltak. Mangel på mottiltak skaper dessuten flere sårbare.

NYTTIG OMSTILLING. Men krisen skaper også rom for nyttig omstilling. Hvordan sikrer vi at omstillingen bidrar til større grad av likhet, ikke mindre?

Selv om genbasert vaksine nå blir alminneliggjort, er annen genteknologisk testing, medisinering, kartlegging og forskning, ennå ikke helt en del av alles hverdag. Vil utviklingen her gå enda raskere nå?

Vi har sterke miljø som samarbeider godt. IMPRESS-studien imponerer ved å ville tilby gentilpassede kreftmedisiner til kreftpasienter som kan ha nytte av det, og som ikke passer inn i kliniske studier. Det vil bidra til å motvirke todelt helsevesen. Offentlig-/privat samarbeid er også godt etablert og fungerer både på nordisk og europeisk nivå.

PÅVIRKNING? Hvordan vil kostnadene til genbasert aktivitet påvirkes? Det er naturlig at når mange flere bryr seg, vil flere gjøre som paret i BioNTech – se hvordan de kan bidra. Ettersom genbaserte medisiner fortsatt er typisk dyre, er dette spennende.

mRNA-vaksinen er ikke fremstilt for å virke treffsikkert på bakgrunn av grupper eller enkeltindividers genetikk, og vi ser at bivirkningene rammer temmelig ulikt. Genetiske medisiner som er tilpasset den enkeltes eller gruppers genetikk, har en helt annen treffsikkerhet.

Alle leger som følger sine pasienter tett, vet imidlertid at all behandling påvirkes av forhold gener ikke sier noe om, som andre sykdommer, alder – og dessuten hvordan personen har det ellers. Noe er åpenbart, som alder. Annet kan være godt skjult, som traumatiske erfaringer. Om pasienten har et ubearbeidet overgrep «i kroppen», er midt i en vanskelig skilsmisse, om hen har god støtte eller en basal trygghet i livet, spiller inn.

HELHETEN. Betydningen av helsepersonells evne og mulighet til å være et støttende medmenneske, er beviselig av betydning for behandling.

Den mellommenneskelige komponenten, som vi ikke kan lese av genene, må derfor ikke glemmes nå som ting kan skje veldig fort. Skal vi sikre likeverdige helsetjenester til alle, trenger vi å være med, og henge på, de mange som løper, støtte dem som halter og løfte dem som faller.

Personlig heier jeg på den norske åpenheten for både kompetente generalister og smalere orienterte spesialister, som sammen overskuer den sammensatte helheten – også når ting skjer fort.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 03-utgaven