Kjærligheten til allmennmedisinen

LEGELIV-KOMMENTAREN: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

FASTLEGEORDNINGEN ER under press. Denne ordlyden har vi hørt i månedsvis. Fastlegene er slitne og overarbeidet, og rekrutteringen svikter. At de aller fleste allmennleger man snakker med, har en sterk kjærlighet til faget, kommer sjeldnere eksplisitt frem. Det er mulig at fastlegene selv er dette så bevisst at det synes overflødig å nevne, men etter så lang tid med frustrasjon og nedsnakking er det kanskje på tide å minnes på hvorfor vi har så stort hjerte for dette arbeidet.

Det er jo nettopp kjærligheten til allmennmedisin som er drivkraften bak fastlegenes opprør i en ordning som står i fare for å knele. Vissheten om at en god fastlegeordning bidrar til god helsetjeneste og samfunnsøkonomi, styrker engasjementet.

USORTERT. Livet som allmennlege innebærer nærhet til et bredt spekter av mennesker, og muligheten til å følge dem gjennom svært mange av deres opplevelser og utfordringer. På fastlegekontoret gjenspeiles livet, og for å sitere fra en kjent filmscene: «Life is a box of chocolates. You never know what you´re gonna get».

Man møter usorterte pasienter med usorterte problemstillinger. Variasjonen er enorm og spenner fra barn med ukompliserte luftveisinfeksjoner til eldre mennesker med mange sykdommer og et utall medisiner, via unge voksne som sliter etter overgrep i oppveksten. Dette gjør at ingen dag er lik på fastlegekontoret.

FORSTÅELSEN. Foruten bredden karakteriseres allmennmedisinen av muligheten for kontinuitet i lege-/pasientforholdet. Dette skaper en unik plattform til å skaffe seg helhetlig forståelse av et menneske. Ofte vil man etter en tids bekjentskap vite noe om både familie, arbeidsplass, livshendelser, interesser og emosjonell ballast.

Betydningen av å sette sammen brikker over tid og lære nyansene å kjenne, blir gjerne tydeligere etter hvert som man får erfaring i faget. Man vil få økt forståelse og oppmerksomhet omkring hyppig samvariasjon av miljømessige belastninger, sykdommer og symptombilder.

FORDOMMENE. Det er imidlertid en hårfin balanse mellom forutinntatthet og fordommer på den ene siden og erfaring og helhetsforståelse på den andre. Som fastlege er man forpliktet å nullstille seg i møtet med en pasient slik at man mest mulig fordomsfritt kan tilegne seg kunnskap om dette mennesket.

Mennesket er fra naturens side skapt med en viss grad av fremmedfrykt. Dette har nok bidratt til at man har vernet om sin flokk slik at den har hatt økt sjanse for overlevelse. Angsten for det som er fremmed, har dessverre også gitt grunnlag for endeløse konflikter.

SELVINNSIKTEN. Eksponering for mange ulike mennesker i mange ulike situasjoner øker kjærligheten til menneskenes kompleksitet. På allmennlegekontoret gis man mulighet til å bli bedre kjent med alle aldersgrupper, forskjellige sosioøkonomiske lag, ulike kulturer og et enormt spekter av personlighetstyper.

Når arbeidet krever åpenhet overfor andre mennesker, vil man nødvendigvis i tillegg lære seg selv bedre å kjenne. Det er viktig å være bevisst sin egen tilstand i møte med andre. Som behandlere er vi også bare mennesker, og dagsformen varierer. Det er ikke mulig alltid å makte å møte pasienter på en optimal måte. Å gi pasienter tid og rom slik at de klarer å formidle sine plager, kommer ofte i konflikt med en travel og stressende hverdag.

Så lenge vi erkjenner dette, vil det i allmennpraksis ofte være mulig å «ta igjen det forsømte».

KJÆRLIGHETEN. De fleste yrker medfører kontakt med andre mennesker. Ofte vil disse yrkesmessige relasjonene innebære en viss grad av rollespill. Som fastlege møter man mennesker som oftere er «avkledt» i mer enn en betydning. Noe av arbeidet består nettopp av dette; å skape rom for å «kaste maska». Dette gjør også at store deler av hverdagen preges av ærlighet og blottlegging av sårbarhet. Det er ikke så underlig om dette påvirker hvordan man betrakter mennesker.

I mange andre yrker er det behov for å kalkulere med folks baktanker og slu spilleregler, mens man som fastlege har mulighet til å komme i kontakt med mennesket bak den ytre fasaden. En slik hverdag gir ofte næring til kjærligheten til mennesket.

Å ha et yrke som bidrar til å styrke denne kjærligheten, er intet mindre enn fantastisk.

Kronikk og debatt/Legeliv, Dagens Medisin 09/2018