I krise fremstår forutsigbarhet som en fest

LEGELIV-KOMMENTAREN: Helen Brandstorp, lege og divisjonsdirektør for analyse og samfunn, Helsedirektoratet

DEN VANLIGE HVERDAGEN kom ikke helt i gang etter nyttårsfeiringen for oss innen helse. Ikke etter påske heller, men det gjelder ufattelig mange flere. Nå er det hverdager vi lengter etter – i likhet med folk i resten av verdenen, vil jeg tro. Vi vil så gjerne følge forutsigbare planer og få litt fred og ro.

En sliten kropp sparer energi ved å gli inn i etablerte handlingsmønstre. Når de små tingene man gjør uten å tenke særlig mye, stadig endres litt på – som nå – ja, da forsvinner denne flyten og hvilen.

GJØR VI DET RETTE? Det karakteristiske ved kriser er endring, og at ting er satt i spill. I en pandemi er dette i tillegg paret med sykdomsrisiko for både seg selv og andre. På toppen kommer svette frakker, hetter, hansker og munnbind som gnager. For alle de som jobber med pasienter, vel og merke. Men overalt er det uro for knapphet på ressurser. Vi spør hverandre, gjør vi det rette?

Usikkerhet kommer i mange former og gjerne mest hos dem som har minst. Kompleksitetsteori sier imidlertid at det er da nye normer og mønstre skapes, og at noe helt nytt kan bli til.

Kanskje kan viten om hvordan vi kan skape forbedring i uoversiktlige settinger, være nyttig. Jeg tror vi bør ta oss tid til det.

LÆRDOMMEN. Et engelsk team med tilknytning til Imperial College trekker frem tre hovedprinsipper vi bør følge. Det første lyder slik: Baser tiltak både på vitenskap og pragmatisme! Og teamet utdyper: Prøv å forstå både utfordringer og muligheter. Identifiser og prøv ut løsninger, evaluer og trekk lærdom ut av dette og prøv igjen!

Mitt inntrykk er at vi alle har lest, lært, drøftet og brukt vårt beste skjønn – igjen og igjen. Vi har hatt relativt åpne prosesser og delt tanker og ideer via ulike medier. Slik har mange bidratt med sitt, både i de lokale og nasjonale dugnadene. Noen også ut av landet.

KOMPLEKSITETEN. Det andre prinsippet er det vanskeligste og går som følger: Aksepter og søk å forstå kompleksitet! Mønstrene i det som skjer i din egen nærhet, vil du gjenfinne i de større sammenhengene. Allikevel vil resultatene fremstå med en viss variasjon, så planlegg for å håndtere det på systemnivå, tilråder forskerne: Prøv å identifiser de viktige strategiske prinsippene og spre dem slik at de kan adapteres bredt – og skape tilpassede mønstre å følge.

Da over 100 kommuner innførte innreisekarantene for tilreisende fra steder med mer smitte, speilet de vel egentlig det vi gjorde nasjonalt – og som andre gjorde internasjonalt? Begrunnelsen om vern mot smitte var den samme og konsekvensene uoversiktlige, med krevende praktisk og organisatorisk håndtering alle steder.

Prinsippene om å vaske hender, holde avstand og holde sammen, ble også fort etablert. Det samme kan sies om oppslutningen om å slå epidemien ned. Når det er vanskelig å legge planer, blir det tydelig at våre omforente prinsipper har styringen.

INVOLVERINGEN. Det tredje og siste fra forskerne, er lettest å forstå: Involver og støtt opp om mennesker. – Skap engasjement, oppfordrer engelskmennene. Legg til rette for dialog. Vær positiv og gjør ditt beste. Gi rom for refleksjon og ressurser.

Dette tror jeg særlig er en styrke her til lands. Vi er langt fra perfekte, men den ovennevnte åpenheten er nok et resultat av slik involvering – og ikke minst at folk melder seg på i den store samtalen. Den grunnleggende respekten for enkeltmenneskets rett til å delta synes sterk overalt.

FALLGRUVENE. Amerikanske eksperter på kriseledelse nevner nettopp å overse den mellommenneskelige komponenten, som én av fire fallgruver i krisetider.

En annen vanlig feil er å over-sentralisere beslutninger og strategisk tenkning – det motsatte av demokratiske drøftinger, altså.

De to gjenstående fallgruvene er å ha for smalt fokus og bli forført av krisehåndteringen her og nå, men glemme de lange linjene.

ENERGIEN. For å få til mer av dette siste, trenges tid nok til å lytte og tenke litt bredt. Det er vel ikke hverdagskost det heller, for oss i helsevesenet. Heldigvis finnes det ledere som er forberedt og som forklarer krevede budskap slik at de passer vår alminnelige hverdag – både nå og i kommende måneder og år.

«Alt blir bra», står det på to barnetegninger utenfor hybelvinduet mitt. De er pyntet med fargeglade regnbuer og hengt pent opp ved innkjørselen slik at de synes. Barna tegner kjente motiv og leker slik de pleier. Likhetsprinsippet er satt naturlig i sving. Vi voksne smiler gjenkjennende og får god energi – og fortsetter å gjøre det vi kan for at det nettopp skal bli bra.

Dagens Medisin 08/2020, fra Legeliv-spalta i Kronikk og debatt-seksjonen