En styrt avvikling av fastlegeordningen

LEGELIV-KOMMENTAREN: Gisle Roksund, fastlege og spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin

JEG HAR IKKE tall på undersøkelser som er gjort og alle artikler og innlegg som er skrevet om krisen i Fastlegeordningen de siste fem seks årene. Selv har jeg bidratt etter beste evne med noen artikler i ulike medier, senest i Dagens Medisin 20. januar. Men fra sentrale myndigheter og foreninger registrerer jeg nå en påfallende taushet.

Leder Nils Kristian Klev i Allmennlegeforeningen (AF) har fortjenstfullt gått ut og påpekt at regjeringens handlingsplan på langt nær er nok. Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke svarer at årets tildelinger til fastlegeordningen er høyst relevant. Kommunenes organisasjon KS, har lenge vært stille, men i Dagens Medisin nylig leser vi at de i en situasjon hvor fastlegemarkedet har kollapset, og at KS ønsker en forskriftsendring for ensidig å kunne omgjøre hjemler til fastlønnsavtaler.

REKRUTTERINGSTØRKE. Legeforeningen sentralt har vært bekymringsfullt taus om temaet i lengre tid. Det ryktes at det er en del pågående møter mellom ledelsen i Legeforeningen og ledelsen i departementet, men lite kommer offentligheten, enn si fastlegene, for øre.

I store deler av landet er det nå en prekær rekrutteringstørke. Mange steder helt svart hav. Unge leger verken vil eller tør å ta sikte på en karriere som fastlege, til tross for at det er et av de mest interessante og spennende yrker man kan se for seg. Erfarne fastleger slutter, de orker ikke mer. Bare vårt legekontor har i løpet få år forsynt Nav med tre flinke og erfarne allmennleger til stillinger som rådgivende overleger fordi de ikke lenger ville utsette seg for arbeidspresset på legekontoret.

DAGLIG FORVERRING. Fra hele landet kommer rapporter om rekrutteringskrise og overarbeidede fastleger. Over 100.000 norske innbyggere står uten fast lege. Over hundre kommuner har lister uten fastlege. Situasjonen forverres for hver dag og uke som går.

På Helsedirektoratets nettsted kan vi lese at median avtalevarighet mellom fastleger og kommuner har hatt en nedgang fra 9,5 år i 2015 til 8,3 år i 2020, med en betydelig variasjon mellom ulike kommuner. Gullet i fastlegeordningen, med stabile, langvarige lege-/pasientforhold, er i ferd med å forvitre.

Se også: Bør helseforetakene overta ansvaret for fastlegene?

UTEN DRAHJELP. Kommunene er nå helt og holdent overlatt til seg selv uten drahjelp fra verken KS eller HOD. Noen kommuner har vært forutseende og sett behovet for stimulerende tiltak, andre har sittet på gjerdet i påvente av sentrale tiltak og ikke løftet en finger.

I Skien, hvor jeg arbeider, hadde vi et temamøte om fastlegeordningen for helse- og sosialpolitikere i mars. I dag har vi 45 fastlegehjemler i kommunen, og i møtet kom det frem at det er behov for over 30 nye fastleger de nærmeste syv årene for å erstatte leger som når pensjonsalderen, samt å gi nye, unge allmennleger tilfredsstillende arbeidsvilkår. Det siste året har tre fastlegehjemler vært utlyst uten søkere som ønsker å overta/kjøpe fastlegehjemmel.

Hvordan i all verden skal kommunen klare å rekruttere 30 nye leger i løpet av de neste syv årene? Lokal administrasjon og politikere sier de vil forsøke, og ære være dem for det.

HJEMLENE. Markedet for omsetning av fastlegehjemler har, som avdelingsdirektør Åse Laila Snåre i KS uttaler i Dagens Medisin, kollapset.

Ingen vil kjøpe hjemler. Hvorfor vil ingen det? Det er fordi myndighetene bevisst har lesset nye oppgaver over på fastlegene samtidig som de har sulteforet ordningen finansielt. Det er den sikre død. Ingen vil betale for å bli overarbeidet.

Skal man investere i en arbeidsplass, må man ha tro på en interessant og håndterbar jobb. Mange unge leger syns at arbeidet som allmennlege ser interessant ut – og erfarer at det er interessant og spennende. Men de vil ikke «jobbe seg i hjel», og velger derfor andre arbeidsplasser med velordnet arbeidstid, fritid og sosiale rettigheter.

STYRT AVVIKLING. Mange kommuner gjør nå så godt de kan på overtid. Man tilbyr å øke basistilskuddet ved listereduksjon, tilbyr tilbakekjøpsgarantier ved kjøp av hjemmel, ulike varianter av 8.2-avtaler eller fastlønn for allmennleger i spesialisering (ALIS) – og kortere og mer håndterbare lister. Kommunene forskutterer nå stimuleringsmidler som Staten burde ha tilbudt for lenge siden. Eksempelvis innstilles det i Tromsø nå på økte kostnader de nærmeste fire årene på over 30 millioner.

Vi opplever nå en styrt avvikling av fastlegeordningen slik vi kjenner den i Norge. Vi går mot en situasjon hvor stadig flere pasienter ikke får noen fast allmennlege å forholde seg til. Færre pasienter kommer til en fastlege som kjenner dem, og det åpner seg derfor et marked for andre tilbydere av legetjenester som raskere kan tilby de enkleste tjenestene, behandling og utredning av ulike enkelttilstander og så videre.

GJENNOMTREKK. Vi kommer til å gå mot svenske tilstander med stor gjennomtrekk av allmennleger, og økt antall app-leger og stafettleger som skummer fløten.

Det er først og fremst pasientene som vil lide, spesielt personer med kroniske og sammensatte lidelser.

Og jeg, mitt dumme naut. Jeg har bedt kommunen om forlenget avtale til å kunne fortsette to nye år som fastlege frem til fylte 72 år. Fordi jeg føler at jeg har verdens mest spennende jobb. Kommunen takket ja til tilbudet og skrev de var glade.

Noen lærer aldri.

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 08-utgaven