En boks full av iskrem?

LEGELIV-KOMMENTAREN: Jana Midelfart-Hoff, nevrolog ved Haukeland universitetssjukehus, leder av Norsk nevrologisk forening, professor ved VID Høgskole og fylkespolitiker (H)

«HVA SKAL DERE ha da, damer?» spurte den hyggelige ortopeden vi traff i sykehuskiosken. Selv hadde han funnet seg en kopp kaffe, som så ut til å smake. «Vi skal ha is», sa vi: Varm dag, full sengepost, ekstra pasienter satt opp på poliklinikk, lunsj foran pc-en i selskap med erklæringer og blodprøvesvar til vurdering. Og så; fem minutter – liten pause.

To gode venninner og kolleger springer bort i kiosken for å få et par solstråler med seg på veien og noe usunt i magen før ettermiddagens notater skal skrives.

EN BOKS FULL AV IS. «Vi trenger ikke kjøpe is på ortopeden, vi», sa han. «Vi får is. Hver sommer blir det satt opp en fryseboks fylt av iskrem, som alle kan forsyne seg av. Og den etterfylles også», la han til. Så ønsket han oss god sommer og forsvant grønnkledd opp i ortopedenes rike.

Jeg skal ikke underslå at vi kanskje var litt misunnelige. Muligens kan vi ha hatt et lett grønnskjær i ansiktet. Og selv om vår selvkjøpte is var kjempegod, kom det likevel opp i samtalen på vei tilbake til avdelingen: «Jaså .. så de får is på ortopeden. Hver sommer».

Og vi sukket litt begge to.

Nå skal jeg være den første til å si at det å ha en fryseboks full av is til fri benyttelse, nok kan bringe en svak sjel ut på ville veier. Og mangler man innimellom selvbeherskelse – og det skjer lett i sommervarmen – kan det da bli is på jobb støtt og stadig. Og det er sikkert ikke sunt.

SYMBOL PÅ NOE STØRRE. Men dette dreier seg ikke bare om en fryseboks. Fryseboksen blir et symbol på noe større. For sommeren er ofte utrolig travel på et sykehus. Driften legges opp som om pasientene blir færre: Sengeantallet reduseres dermed og bemanningen ditto.

Arbeidstakere vil jo helst ha ferie om sommeren, men kart og terreng stemmer ikke alltid. Hjerneslag, hjerteinfarkt og beinbrudd er dessverre uavhengig av årstid og dato. I tillegg kommer mange nye kolleger inn på sykehuset om sommeren. Vi trenger dem, og de er hjertelig velkomne! Dette stiller også krav til oss. Vi må ta godt imot dem, de må føle seg ivaretatt – og de må føle seg trygge.

Det er også viktig for pasientene! Studenter må få prøve seg, kjenne på ansvar og rolle, men også vite at det er noen der når de famler. Da må vi kjenne hverandre litt og vite hvem som er på «laget ditt».

FELLES MØTETIDSPUNKT. Om sommeren blir dette enda tydeligere; det som generelt er et negativt utviklingstrekk i sykehusene – og kanskje har akselerert ekstra i koronatiden? Felles møtepunkt under stadig press, og til dels utryddingstruet: Tidligere start på poliklinikker gjør at morgenmøter må utgå. Morgenmøtet blir da ikke en felles faglig arena, men for noen få. Arbeid som strekker seg inn i lunsj, gjør at man kanskje ikke kan delta i avdelingens undervisning. Felles møter mellom klinikere og røntgenleger utgår til fordel for «målrettede henvendelser».

Men hvordan skal du være målrettet – hvis du ikke vet hva du skal se etter?

MOTIVASJON – OG MESTRING. Det snakkes mye om å jobbe på tvers av profesjoner og fag, men dette må bygges opp over tid og legges til rette for. Å bidra til at nye kolleger kjenner mestring og at pasientene føler seg ivaretatt, krever motivasjon, men også at man gis mulighet til å bli kjent og til å diskutere.

Det første møtet for et vaktteam, bør helst ikke skje i akuttmottak sent en ettermiddag over en veldig dårlig pasient. For å ta en fotballanalogi fra min mann: «Det er en fordel å ha sett hverandre på trening før man skal spille EM-finale.» For å utdype ytterligere, sier også mine fotballspillende sønner at garderobepraten både før og etter kampen er uunnværlig – og derfor må ta den tiden den tar.

Å BRYTE ISEN? Det er her fryseboksen kommer inn. Å stille opp fryseboks med is på en avdeling og oppfordre de ansatte til å forsyne seg – gjør at man legger til rette for uformelle møter. Det er ikke så skummelt å nærme seg noen som står og smatter på en kroneis, og da kan man i samme slengen spørre om vedkommende kan se litt på et prøvesvar eller et røntgenbilde. En pinneis med kolleger på korridoren på en travel poliklinikk kan være en «ice-breaker» i dobbel forstand, og gjøre at man føler seg litt mer inkludert.

Visjonen om fremtidens helsevesen, både hos politikere og byråkrater, er at helsepersonell må jobbe mer på tvers. Vi fagfolk deler den. Men da må verdien av faste møtepunkter erkjennes og møteplasser hegnes om. Ellers sager man av den greinen man sitter på. I en ledelses verktøykasse bør både uformelle og formelle møteplasser ha en fremtredende plass. Så kanskje burde det komme flere frysebokser med iskrem i norske sykehus neste sommer?

Utfordringen er herved gitt!

Dagens Medisin, fra Kronikk og debattseksjonen i 12/13-utgaven