Åtte av ti sykehus sliter med å rekruttere psykiatere: – En svært alvorlig situasjon

Mandag ble resultatene fra Legebarometeret 2021 lagt frem, der Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) blant annet har sett på rekrutteringen av psykiatere til norske helseforetak.  Samtlige helseforetak er spurt om situasjonen.

Her kan du lese rapporten.

Legebarometeret viser at:

• 85 prosent av sykehusene melder om utfordringer med å rekruttere psykiatere i løpet av det siste året.
• Rekrutteringsutfordringene, ubesatte stillinger og liten tid til pasientene legger press på kvaliteten i pasientbehandlingen.
• «Andre yrkesgrupper» utfører nå i økende grad oppgaver som psykiatere normalt ville ha utført – og LIS-leger benyttes for å dekke behovet for psykiatere.
• Økning i antall alvorlig syke pasienter de siste årene, en trend som har forsterket seg under pandemien.

– Vi er veldig glade for at Legeforeningen gjennom Legebarometeret har belyst at de offentlige sykehusene har store problemer med å rekruttere og beholde psykiatere. Funnene er nedslående og bekrefter den svært alvorlige situasjonen, sier leder av Norsk forening for barne- og ungdomspsykiatri, Ingvild Skogen Bauge til Dagens Medisin. 

– Hva er konsekvensen av at «andre yrkesgrupper» i økende grad utfører oppgaver som psykiatere normalt ville ha utført – og LIS-leger benyttes for å dekke behovet for psykiatere?

– Utdanningen som psykiater er en bred utdanning som gjør oss i stand til å utrede og behandle pasienter med psykiske lidelser. Med medisinutdanningen i bunn, har vi spisskompetanse på å se helheten i sykdomsbildet.

– LIS-leger er leger i utdanning til å bli psykiatere. Kompetansen avhenger hvor langt man er kommet i dette spesialiseringsløpet. LIS-leger skal jobbe med pasienter under veiledning av en psykiater. Når LIS-leger brukes for å dekke over behovet for psykiatere er det spesielt viktig at ledelsen aktivt gjør vurderinger om den enkelte LIS-legens kompetanse er tilstrekkelig for oppgaven, sier Bauge. 

Mest kritisk i Helse Nord
Halvparten av lederne ved sykehusenheter i psykiatri svarer at de mangler og opplever store utfordringer med å rekruttere psykiatere til sin enhet.

• Nesten 40 prosent svarer at de rekrutterer greit nå, men merker utfordringer.
• Kun 11 prosent opplever å ikke mangle psykiatere og rekrutterer uproblematisk.
• I spørreundersøkelsen svarer totalt 66 prosent av respondentene at det er behov for flere psykiaterstillinger ved sin enhet for å gi helsetjenester med god kvalitet.
• Andelen er høy for alle regionene, men høyest i Helse Nord, der nesten 80 prosent av enhetslederne svarer at det er behov for flere stillinger.

– Desentraliserte, og ofte små enheter, gjør det mer utfordrende å rekruttere til psykisk helsevern, enn somatikken. Små fagmiljøer er mer sårbare for endringer i bemanningssituasjonen, og er en mulig kilde til større arbeidspress på den enkelte lege. Særlig unge leger har også behov for forutsigbarhet og tilstrekkelig veiledning og samarbeid, som kan bli mer sårbart i mindre fagmiljøer, kommenterer Winger Eggen fra SØA, som har ledet arbeidet med Legebarometeret, ifølge en nyhetssak på Legeforeningens nettsider.

Finnes ikke søkere
Ingvild Skogen Bauge forteller at enkelte helseforetak har forsøkt å håndtere rekrutteringsvansker gjennom å lage egne prosjekter for å rekruttere og beholde dem som kommer inn.

– Andre har forsøkt andre tiltak, men ingen har klart å finne metoder som har vært tilstrekkelig gode til å klare å dekke behovet for LIS-leger og overleger, sier hun.

Flere av respondentene i spørreundersøkelsen og intervjuobjektene i Legebarometeret poengterer at det ikke er mangelen på stillinger som oppleves som hovedutfordringen, men mangelen på kandidater som kan fylle stillingene som allerede er opprettet. 

– Jeg mistenker at de fleste helseforetak har et absolutt behov for flere spesialister i vårt fag, men at disse stilingene ofte ikke lyses ut fordi man vet at de man søker etter ikke finnes.

– Hvordan kan denne situasjonen bedres?

– Hvilke rekrutteringstiltak som fungerer, er det ikke nødvendig å forske på. Man vet hva som må til, men disse tiltakene må iverksettes. Det har vært mye oppmerksomhet om befolkningens psykiske helse det siste året, og det er bra, men det har ikke vært snakket så mye om hvem som skal ta imot og behandle alle disse. Rekruttering i psykiatrien har ikke vært prioritert høyt nok, verken i år eller i de foregående årene.

– Det finnes ikke enkle løsninger. Psykiatrien er avhengig av en bred satsing, ikke minst politisk, for å øke statusen for faget og gjøre det mer attraktivt for unge leger å søke seg til yrket.

Lojalitetskonflikt
Bauge tror noe av årsaken til situasjonen har blitt så kritisk som den er i dag, er at man ikke så lett kan identifisere det arbeidspresset norske psykiatere jobber under.

– Min lojalitet ligger først og fremst hos mine pasienter, men det er ikke de som betaler lønna mi, det er arbeidsgiveren. Det gjør det også vanskelig å protestere, eller streike. Konsekvensen er at vi strekker oss så langt som overhodet mulig for å gi god behandling til så mange vi klarer, samtidig som vi prøver å oppfylle alle kravene til registreringer og rapporteringer.

Dermed finnes det lite tall på hvor langt norske psykiatere strekker seg:

– Tilsynelatende går det jo greit, pakkeforløpene blir jo registrert, mens realiteten i klinikken er at vi jobber mer enn vi egentlig klarer. 

– Når vi er for få, risikerer vi å sitte med ensidige arbeidsoppgaver og får ikke brukt hele vår kompetanse inn i utredninger og behandling. Mange psykiatere opplever også å ha svært lite anledning til å drive terapiarbeid. Når vi ikke er involvert i utredningen, får vi mindre anledning til å bli godt kjent med pasienten på forhånd og vi må basere våre vurderinger på andre fagfolk sine vurderinger. 

Smører seg tynt utover
I Legebarometeret pekes det på at økonomiske forholdene er særlig knyttet til at det er tilstrekkelig kapasitet i enhetene, slik at psykiaterne får tid til å gi pasientene god helsehjelp. «Dette må også tas hensyn til ved utforming av pakkeforløp for psykisk helsevern, som påvirker arbeidsoppgaver og ansvarsområder for psykiaterne», heter det.

– Hva blir konsekvensen for pasientene?

– Konsekvensen blir at vi smører oss for tynt ut over for mange oppgaver. Jeg er sikker på at det er mange psykiatere som sitter med et ønske om å kunne gjøre mer, men som heller må skrive ut pasienten for å kunne ta imot nye.

Bauge viser til at «forsvarlig behandling» er et vidt begrep:

– Det kan være akkurat nok til at det er innafor forsvarlighetskravet eller den beste behandlingen det er mulig å gi. Jeg frykter vi nærmer oss forsvarlighetskravet, men skulle ønske vi lå mye høyere.