Barnelegene: – Vi ser ofte at barn har dietter som ikke henger på greip

I likhet med de andre fagmedisinske foreningene, har også Norsk barnelegeforening fem anbefalinger til kampanjen Gjør Kloke Valg.

Unødvendig allergiesting
Kampanjen er en norsk utgave av kampanjen Choosing Wisely, og har som mål å fremme samtaler mellom lege og pasient, slik at pasienten velger behandling som er evidensbasert og virkelig nødvendig.

Talsperson for kampanjen i Norge, Ketil Størdal, er leder av Norsk barnelegeforening. Han håper at en slik referanse som kampanjen gir, kan hjelpe til med å forklare foreldre at enkelte undersøkelser ikke gir viktig informasjon som er bra for barnet.

– Nå vil vi få både nasjonal og internasjonal backing for dette, sier Størdal til Dagens Medisin. 
– Det er for eksempel lett å tenke at allergitesting ikke er skadelig, men det fører til uhensiktsmessige restriksjoner på mat. Vi ser ofte at barn har dietter som ikke henger på greip, sier han.

– Videre ser vi at det er store variasjoner mellom ulike steder, som for eksempel bruk av antibiotika og syrehemmende medisin. Disse forskjellene har ikke medisinske årsaker, men er uforklarlige ulikheter i praksis, sier Størdal.

SE VIDEO:– Det er lov å snakke om at man kan la være å gjøre undersøkelser som ikke virker

Her er barnelegeforeningens forslag:

• Antibiotika til nyfødte

- Bør avsluttes etter 36-48 timer dersom ingen vekst i blodkultur og fredelig klinikk. Forebyggende antibiotika bør ikke brukes ved inneliggende sentralt kateter eller ved respirasjonsstøtte. Foreningen viser til at antibiotika forstyrrer normal bakteriell kolonisering hos nyfødte. Langvarig antibiotikabruk er også assosiert med økt risiko for senere infeksjon, nekrotiserende enterokolitt, død – og kan ha andre langtidseffekter.

• Spedbarn med gulping/oppkast

- Denne gruppen, om barna har normal vekst og utvikling, skal ikke utredes med pH-registrering eller behandles med syrehemmere eller motilitetsendrende medikamenter. Gulping og oppkast forekommer hos opptil 50 prosent av spedbarn. En grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse vil i de fleste tilfeller avklare om det dreier seg om en normal refluks eller om barnet kan ha gastroøsofageal reflukssykdom.

- Før ett års alder er 24-timers pH-registrering lite egnet til å skille mellom normal refluks og sykdom. Undersøkelsen bør derfor kun foretas unntaksvis i denne aldersgruppen. Syrehemmende behandling eller medikamenter som virker på motilitet, har ingen effekt ved fysiologisk refluks hos spedbarn, og bruk av protonpumpehemmere kan ha uheldige bivirkninger og blant annet gi økt forekomst av luftveisinfeksjoner.

• Testing for matvareallergi

- Ikke test med paneler eller spesifikk IgE for mulig allergi mot matvarer uten en grundig gjennomgang av barnets sykehistorie. Allergiprøver (spesifikk IgE) mot matvarer kan ikke alene gi svar på om et barn er allergisk mot denne matvaren. Både paneler og spesifikk IgE mot enkeltallergener kan være positive selv om barnet ikke har allergi. Å ta slike tester uten riktig grunnlag fra sykehistorien, kan føre til at barn feilaktig blir diagnostisert med allergi og får fjernet matvarer fra kosten.

• Systemiske steroider til barn

- Systemiske steroider til barn som har infeksjoner i nedre luftveier, bør begrenses til moderate/alvorlige former for laryngitt og akutt bronkopulmonal obstruksjon hos yngre barn med klare holdepunkter for atopisk astma.

Systemiske steroider, som tabletter, oppløselige tabletter og injeksjoner, gis til et stort antall barn med nedre luftveisinfeksjon. På grunn av manglende effekt og mulighet for bivirkninger.

• Gjentatte blodprøver ved bronkiolitt

- Ved bronkiolitt er røntgen av thorax og gjentatte blodprøver vanligvis ikke nødvendig. Oksygenbehandling og pulsoksymetri avsluttes når barnet holder metning >90% i romluft. Sykehistorie og funn ved undersøkelse gir et godt bilde av alvorlighetsgrad ved bronkiolitt

HAR DU SETT?: Her er allmennlegenes forslag til hva man bør slutte å gjøre

Dette er «Choosing Wisely»

 I 2010 publiserte lege Howard Brody en «topp fem»-liste i New England Journal of Medicine.

Her oppfordret han de amerikanske fagmedisinske foreningene til å identifisere fem tester og behandlinger som ble benyttet for mye, og som ikke hadde nytte for pasienten.

«Fem ting»-konseptet ble deretter pilotert gjennom foreningen ABIM, der det ble laget spesifikke tiltak som indremedisinere, fastleger og barneleger kunne gjøre i sin praksis for å få en mer effektiv bruk av helseressursene. Disse ble publisert i Archives of Internal Medicine.

I 2012 ble kampanjen lansert. Nå har kampanjen mer enn 70 partner-foreninger som omfatter mer enn én million leger.

De norske fagmedisinske miljøene er nå i full gang med å lage sine fem punkter. Så langt har allmennmedisinerne, barnelegene og geriaterne kommet med sine forslag. Kampanjen «Gjør Kloke Valg» lanseres i Norge senere i år.