– Viktig at de tydelige signalene blir fulgt opp

Oslo universitetssykehus har brutt forsvarlighetsplikten, konkluderte nylig Statsforvalteren i Oslo og Viken (tidligere Fylkesmannen i Oslo og Viken).

Bakgrunnen for saken er et stort felles varsel som ble sendt inn av leger og forskere ved sykehuset i 2019. Saken gjelder vurderinger knyttet til personvern.

Høsten 2020 erkjente sykehusledelsen i et brev til Statsforvalteren at sykehuset hadde «tolerert risiko», og trakk frem pasientoppfølging etter pacemaker-implantering, overvåkning av pasienter på sengepost og innhenting av prøvesvar fra utenlandske laboratorier. Dette var blant de mange eksemplene som ble meldt inn av legene.

– I denne saken har legene og Legeforeningen fått fullt gjennomslag. Det er også en seier for pasientsikkerheten, sier Anne-Karin Rime i Legeforeningen til Dagens Medisin.

Har drevet med «forhøyet risiko»

I sin avgjørelse viser Statsforvalteren til at det er et fellestrekk at det har vært vanskelig for de involverte å vite hvorfor prosjekter har stoppet opp.

«Vi har forståelse for at dette ikke har vært enkelt for de ansatte å forholde seg til, og at dette kan ha skapt frustrasjon hos de som har søkt om å få godkjent prosjekter og tiltak, og har forventet støtte og veiledning – eventuelt faglig begrunnede avslag».

Statsforvalteren mener det har vært uklare rutiner for hvem som skal foreta risikovurderinger med hensyn til pasientsikkerhet.

Statsforvalteren mener at sykehuset har brutt spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 om at helsetjenester skal være forsvarlige og at «OUS har drevet med en forhøyet risiko hva angår pasientsikkerhet».

– Fullt gjennomslag

– Konklusjonen til statsforvalteren viser at OUS har lagt feil regelforståelse til grunn – det har ensidig blitt tatt hensyn til personvern uten å se på hva man taper ved det, sier visepresident Rime i Legeforeningen.

– Hvor viktig har saken vært for Legeforeningen?

– Den er utvilsomt viktig. Dette handler om hvordan legene skal kunne yte forsvarlig pasientbehandling, i tillegg til at det handler om å legge til rette for forskning og annen videreutvikling av pasienttilbudet. Våre kompetente fagmiljøer har i mange saker ikke blitt godt nok involvert, og her til dels også opplevd seg motarbeidet, i saker som er av stor betydning for pasientene.

– Hva forventer dere at sykehuset vil gjøre nå?

– Vi forventer at de endrer rutiner og følger opp pålegg i samsvar med statsforvalterens konklusjon. Så vet vi også at OUS har endret en del rutiner allerede, og det oppfatter vi som positive skritt.

Det er viktig at også andre enn de sykehusansatte ved OUS får kunnskap om konklusjonen, mener Rime.

– For vår del vil vi være opptatt av å gjøre statsforvalterens konklusjon kjent. Vi vet at det kan være lignende problemer andre steder, og det er viktig at de tydelige signalene som statsforvalteren nå har gitt, blir fulgt opp i alle helseforetakene.

– Har skjedd lite

Forsker og lege Fridtjof Lund-Johansen var en av varslerne som meldte inn saken. Han er fornøyd med konklusjonen til Statsforvalteren.

– Jeg er positivt overrasket over hvor grundige de har vært. OUS behandlet varselet vårt kun som et mulig brudd på arbeidsmiljøloven. Da de konkluderte med at det ikke hadde forekommet brudd på denne loven, så ble saken lagt i skuffen. Statsforvalteren har faktisk sett på andre aspekter og sett alvoret i at så mange har sendt inn klager.

Saken om personvernvarslene, har både vært meldt inn internt i sykehuset og til Statsforvalteren. OUS hyret inn advokatfirmaet Haavind til å granske varselsakene, og etter granskningen konkluderte sykehuset med at det ikke forelå kritikkverdige forhold.

Lund-Johansen mener at lite har skjedd etter at varselet ble sendt inn.

– De har et standardsvar hvor de viser til at rollen som personvernombud og rollen som informasjonssikkerhetsleder har blitt delt på to personer. Men utover det har det skjedd lite.

– Lite informasjon

Lund-Johansen mener også at det kommer ut lite informasjon.

– Statsforvalteren peker på at man ikke har involvert juridisk kompetanse tidligere. Hvorvidt sykehuset nå har gjort en endring slik at juridisk avdeling får større innflytelse, vet jeg ikke. De har ikke gått ut og sagt noe om det.

I et intervju med Dagens Medisin sier administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth ved Oslo universitetssykehus at han ønsker at «juridisk direktør skal ha en tydeligere stemme» inn i arbeidet med personvern-vurderinger.

– Må ta ett oppgjør

– Hvordan opplever du situasjonen i sykehuset nå?

– Jeg har forhørt meg med kolleger og det er fortsatt noen som har problemer med å få gjennom ting som det burde være åpenbart at man fikk gjennom. Det blir eviglange prosesser hvor man må skrive omfattende utredninger med kompliserte risikovurderinger.

Lund-Johansen viser også til sitt eget varsel, hvor han var kritisk til en retningslinje som begrenser adgangen til deling av forskningsdata. Fortsatt er retningslinjen ute på nettsidene.

– De påstår at de gjør endringer, men de gjør ingenting. Jeg mener at dette er et kroneksempel.

– Hva forventer du at sykehuset vil gjøre, i lys av konklusjonen til statsforvalteren?

– Jeg forventer at sykehuset nå tar et oppgjør med de feilene som ble gjort. Det går ikke an å bare si at man skal gå videre – og så må man gjøre endringene som trengs.

Vil snakke med varsler

Sykehusdirektør Bjørn Atle Bjørnbeth ved Oslo universitetssykehus har kommentert konklusjonen til Statsforvalteren overfor Dagens Medisin. Han gir uttrykk for at sykehuset tar saken alvorlig.

– Fridtjof Lund-Johansen mener at sykehuset ikke har «tatt et oppgjør med sine feil». Har dere det?

– Det vil jeg i tilfelle ha en dialog med ham om, siden jeg ikke vet helt hva presist hva han sikter til. Det kan jeg ikke svare på før jeg har snakket med ham om det.

Når det gjelder retningslinjen som Lund-Johansen viser til som «kroneksempel» på manglende endring, sier direktøren:

– Dette blir for spesifikt til at jeg kan gå innpå det nå.

Bjørnbeth viser til at sykehusets skal levere et tilsvar til Statsforvalteren innen midten av mai.

Statsforvalteren har bedt sykehuset gi en tilbakemelding om hvordan virksomheten vil «tilrettelegge for beslutningsprosesser knyttet til personvern/informasjonssikkerhet».