Fire «kloke valg» fra Norsk forening for klinisk farmakologi

– Vi er glade for å kunne bidra med noen anbefalinger til «Gjør kloke valg»-kampanjen, sier Gro Helen Dale, lege ved seksjon for Klinisk farmakologi ved Haukeland universitetssjukehus og nestleder for Norsk forening for klinisk farmakologi (NFKF).

«Gjør kloke valg» kampanjen er en kampanje som støttes av fagorganisasjoner som organiserer ulike helsepersonell, og har som mål å redusere overbehandling, overutredning og overdiagnostikk. De forskjellige fagmedisinske foreningene i Legeforeningen lager egne anbefalinger for sin yrkesgruppe.

– Mer er ikke alltid bedre, motto til kampanjen, er helt i tråd med klinisk farmakologi. Vi ønsker at korrekte legemidler brukes i korrekt dose. Og i noen tilfeller er det mest riktige å ikke bruke legemidler.

Dale har overtatt arbeidet med anbefalingene fra Jon Andsnes Berg, som startet på jobben for et par år siden.

Samarbeid med RELIS

– Vi driver mye laboratorievirksomhet, som nok er det de fleste tenker når de hører ordene klinisk farmakologi. Men en viktig del av arbeidet vårt er rådgivning og informasjon.

I rådgivnings- og informasjonsarbeidet samarbeider de kliniske farmakologiske avdelingene ved universitetssykehusene med RELIS, de regionale legemiddelinformasjonssentrene i landet. Sammen har de utviklet konseptet «Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter» (KUPP).

– KUPP er et undervisningskonsept som tilbys fastleger. Det kjøres kampanjer på ett til to års varighet med tema som er nøye utvalgt og rettet mot fastleger. I dette arbeidet går en styringsgruppe gjennom all faglig oppdatert litteratur og retningslinjer på det utvalgte området.

– Deretter komprimeres denne kunnskapen til en brosjyre som utleveres til interesserte fastleger.

KUPP er én-til-én samtaler mellom fastlege og farmasøyt eller lege som kommer på avtalt besøk med materialet og gir en muntlig gjennomgang av siste oppdaterte kunnskap til dem som ønsker det.

– De anbefalingene som vi nå har spilt inn til Gjør kloke valg-kampanjen baserer seg på tidligere KUPP-kampanjer. Noen fastleger vil nok kjenne igjen noe av innholdet i anbefalingene.

De faglige anbefalingene vil oppdateres kontinuerlig, og Dale forteller at det vil være naturlig å komme med flere anbefalinger etter hvert som det kommer flere KUPP-kampanjer.

– Er anbefalingene rettet mot primær- eller spesialisthelsetjenesten?

– Anbefalingene er rettet mot leger i både primær- og spesialisthelsetjenesten. KUPP-kampanjene er primært rettet mot fastleger, men disse anbefalingene kan være til nytte for spesialisthelsetjenesten også. Anbefalingene er tilpasset slik at de kan brukes av alle.

Anbefalingene

• Unngå bruk av antibiotika ved akutt bronkitt.

Begrunnelsen er: «Det er ikke dokumentert klinisk relevant effekt av antibiotika ved akutt bronkitt. Atypisk pneumoni blir ofte mistenkt ved virale bronkitter. Begge tilstander kan gi langvarig hoste (2-4 uker) og dermed forveksles. Dette er trolig en medvirkende årsak til at makrolider og doksysyklin noen ganger blir forskrevet ved viral bronkitt. Mykoplasmainfeksjon og klamydofilainfeksjon bør bekreftes med en PCR-test og behandling med antibiotika bør bare gis til de som har redusert allmenntilstand og andre infeksjonstegn. Alarmsymptomer som tungpust, forhøyet CRP, hemoptyse, langvarig feber og redusert allmenntilstand bør medføre henvisning/videre undersøkelse.»

• Unngå forskrivning av makrolider og ciprofloksacin, unntatt på spesifikk indikasjon.

Begrunnelsen er: «Makrolider og ciprofloksacin er meget resistensdrivende. Cirka 42 prosent av all antibiotikaforskrivning i allmennmedisin gis mot luftveisinfeksjoner. Cirka 30 prosent av all behandling med bredspektret antibiotika på sykehus gis mot nedre luftveisinfeksjoner. Ved å holde deg til penicillin som førstevalg er du med på å hindre unødvendig resistensutvikling, og penicillin er nesten alltid tilstrekkelig. Makrolider kan fortsatt være førstevalg ved kikhoste og mykoplasmapneumoni.»

• Unngå nyere antidiabetika ved oppstart av legemiddelbehandling for ukomplisert diabetes type 2.

Begrunnelsen er: «Metformin er førstevalg fordi man har lang klinisk erfaring med legemidlet. Metformin gir en betydelig reduksjon i HbA1c, medfører liten risiko for hypoglykemi og gir ikke vektøkning.»

• Unngå bruk av smertetrappen ved behandling av kroniske ikke-maligne smerter.

Begrunnelsen er: «Smertetrappen ble utviklet for kreftsmerter («titrér til effekt»). Den kan benyttes ved akutte smerter, men er uegnet ved langvarige ikke-maligne smerter.»

Høring, innspill og utfordringer

Dale sitter med hovedansvaret for anbefalingene i NFKFs styre, men får bistand av andre.

– Tekstene går på interne høringsrunder i fagmiljøet. Etter innspill fra våre kolleger sendes tekstene videre til andre relevante fagmedisinske foreninger.

– Norsk forening for allmennmedisin har for eksempel kommet med flere nyttige innspill. Det har vært en fin prosess. Det er fint at vi kan samarbeide på tvers av de fagmedisinske foreningene på denne måten.

– Hvordan jobber dere med dette?

– Dette er ganske nytt for oss. Mye fagstoff kan h benyttes til å lage slike anbefalinger, så det er utfordrende å velge. Vi overlapper med mange andre fagområder siden de fleste spesialiteter bruker legemidler i sitt arbeid. Vår strategi har derfor vært å ta utgangspunkt i KUPP denne gangen.

Hun sier arbeidet er utfordrende.

– Anbefalingene skal ha nytte for et bredt publikum, og de skal til dels formuleres kort, konsist og forståelig.

– For videre oppdateringer har vi også tenkt på å lage anbefalinger som er mer rettet mot laboratorievirksomhet. Det vil være anbefalinger som kan være til nytte for leger som sender blod- og urinprøver til undersøkelse for lege- og rusmidler.