Røntgen-studie skaper unødig frykt og stigmatisering

Professor i medisinsk etikk, Bjørn Hofmann, har ledet en studie som viser at det tas supplerende bilder ved 12 prosent av røntgenundersøkelsene ved Sykehuset Innlandet. I en kommentar til studien på nrk.no sier Hofmann at det er «dårlig kvalitet på bildearbeidet» ved sykehuset. Stigmatiseringen er uheldig, og den er feilaktig. Hofmann er en tydelig stemme i debatten om overbehandling og overdiagnostikk i helsevesenet. Men bestrebelsene etter å redusere antall bildediagnostiske undersøkelser må ikke begrunnes i redsel for røntgenstråler.

Les Hoffmanns tilsvar her: 220.000 ubrukelige bilder per år er for mye

Resultatene er som forventet

Hofmann sammenligner sykehus ved å vise til at det ved Oslo Universitetssykehus (OUS) i 2009 bare var 4,5 prosent av bildene som måtte tas om igjen. Her sammenligner han røntgenbilder av lungene tatt ved ved OUS med skjelettbilder tatt ved Sykehuset Innlandet. For oss som jobber i dette fagfeltet er forskjellen forventet fordi lungebilder er temmelig standardiserte, mens ved skjelettundersøkelser kan bare små forskjeller i røntgenstrålenes vinkling avgjøre om bildet kan tolkes korrekt. For eksempel er det i håndroten og i håndleddet 14 små og store knokler som hver for seg må avbildes i riktig vinkel i forhold til naboknokkelen for med sikkerhet å ta stilling til brudd. Hva som er riktig vinkel varierer fra individ til individ. Selv ikke de mest erfarne radiografene vil unngå å regelmessig måtte supplere med ekstra bilder.

Det er farligere å ta for få bilder enn for mange

Hofmanns karakteristikk av praksis ved Sykehuset Innlandet som «uønsket» og av «dårlig kvalitet» er derfor misforstått. Tvert imot vitner resultatene i studien om kvalitetssikring fordi radiografer og radiologer ikke alltid finner de første bildene akseptable. Hvis ikke bilder tas om igjen vil viktige funn kunne overses.

Det er dette avdelingsoverlegen ved Sykehuset Innlandet forklarer. Om Hofmann byr opp til en konkurranse mellom sykehusene om å ta færrest bilder, kan det være at sykehuset som tar flest bilder er det beste fordi færre funn overses, motsatt av Hofmanns vurdering.

Ubegrunnet frykt

Hofmanns uttalelser om «forholdsvis liten» risiko er uheldig fordi den sprer ubegrunnet frykt for nødvendige bildediagnostiske undersøkelser.

Det bekymringsfulle med Hofmanns uttalelser er et etterlatt inntrykk av at det skal tas færrest mulig bilder fordi røntgenstråler er farlige. Hofmann sier at «risikoen ved stråling er forholdsvis liten, men på befolkningsnivå vil enkeltpersoner kunne få kreft og noen vil kunne dø av kreft». Det er tendensiøst å omtale en ubetydelig risiko som «forholdsvis liten». Alminnelig konsensus er at det først etter flere tusen røntgenundersøkelser av håndleddet nærmer seg et stråledosenivå hvor det, rent teoretisk, kan være fare for skadelige helseeffekter.

Teorien om at risikoen for negative helseeffekter er direkte proporsjonal med stråledosen, og at det finnes en viss risiko også ved de lave dosenivåene som benyttes ved røntgenundersøkelser, er omstridt.

Vegrer seg for røntgenundersøkelser

CT-undersøkelser gir høyere stråledoser enn konvensjonell røntgen. I enkelte studier har man sammenliknet grupper av barn og ungdom som har gjennomført CT-undersøkelse med grupper i tilsvarende alder som ikke gjennomgikk CT. I den hyppigst siterte studien (The Lancet, juni 2012) ble det per 10.000 deltakere påvist 0,32 ekstra tilfeller av hjernesvulst og 0,83 ekstra tilfeller av blodkreft i gruppen med CT i forhold til gruppen uten CT. Om CT-undersøkelsen var årsaken til denne forskjellen var høyst usikkert fordi det nødvendigvis var en årsak til at undersøkelsen ble gjennomført. Materialet inkluderte blant annet pasienter med ulike syndromer som i seg selv betinger en viss overhyppighet av kreftsykdom i forhold til en frisk befolkningsgruppe.

Dessverre erfarer vi at folk vegrer seg røntgenundersøkelser fordi de har lest i avisen at røntgenstråler er farlige. Hofmann bidrar til ubegrunnet engstelse når han uttaler at «på befolkningsnivå vil enkeltpersoner kunne få kreft og noen vil kunne dø av kreft». De største fagmiljøene i verden advarer mot slike slutninger fordi (vår oversettelse) «de er svært spekulative, i konflikt med retningslinjene fra strålevernorganisasjoner, og de kan føre til sensasjonelle oppslag i offentlige medier».

Vår holdning er at det kan være farlig å utføre røntgenundersøkelsen med så lav dose at relevante funn kan overses. Det er ikke farlig å utføre undersøkelsen med litt høyere stråledose.

Kvalitetskontroll av undersøkelsen av radiograf og radiolog er viktig, og kan føre til supplerende bildeopptak. Vi deler ikke Hoffmanns kritikk av røntgenavdelingen ved Sykehuset Innlandet. Røntgendiagnostikk av skader og sykdommer i skjelettet er ikke farlig. Supplerende bilder kan være uttrykk for god kvalitetssikring, ikke slurv eller inkompetanse.

Trond Mogens Aaløkken, Overlege, Avdeling for radiologi, OUS Rikshospitalet. Førsteamanuensis, UiO

 Einar Vigeland, Overlege, Radiologisk avdeling, Sykehuset i Vestfold

 Harald Nes, Overlege, Avdeling for radiologi, Helse Fonna. Styremedlem i Radiologforeningen og styremedlem i Fagstyret, Legeforeningen

Kristin Jensen, Seksjonsleder, avdeling for fysikk og bildeanalyse, OUS

Nils Einar Kløw, Overlege, Avdeling for radiologi, OUS Ullevål. Professor, UiO

Ingen oppgitte interessekonflikter