Lederkompetanse er nøkkelen til kvalitet i helsetjenesten

I flere forskningsprosjekt har jeg og medforfatterne konkludert med viktigheten av ledere- for blant annet opplæring, utdanning, implementering og bruk av digital teknologi. Alt dette er forutsetninger for god kvalitet i helsetjenesten i årene som kommer. For å kunne innfri på dette må ledere ha nødvendig kompetanse- både innen helsefag og ledelse.

Oppgavefokus

I kjølvannet av helsepersonellkommisjonens rapport om personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste overstrømmes mediebildet av saker om oppgavedeling- med til dels motsatt fortegn. For eksempel skrev Øgar at «Bedre oppgavedeling krever sterk aktiv styring og ledelse», og fikk tilsvar av Lien og Skard «God oppgavedeling krever dialog, ikke styring». Jeg har selv gått i den «fellen», blant annet i utspillet mot de såkalte «pleieportørene» som ble introdusert ved Akershus Universitetssykehus. Her fikk jeg og medforfatter Ine Myren raskt tilsvar fra seksjonsledere ved sykehuset, som konkluderte med at de fremdeles vil benytte portører til gitte oppgaver- men muligens med en annen stillingsbetegnelse. Dette temaet skaper debatt og engasjement, og ofte også sterke følelser om man leser kommentarfeltene.

Suksesskriterier

En rapport fra Oslo Economics fremhevet flere suksesskriterier for å lykkes med oppgavedeling, blant annet ledelsesforankring, kartlegging av oppgaver, ansvarsfordeling og roller, informasjon og holdningsarbeid, opplæring, kompetanseheving og videreutdanning, og økonomiske rammer. Helsepersonellkommisjonen påpekte også viktigheten av at arbeidsgiver har god kunnskap om kompetansen de enkelte personellgruppene tilegner seg i grunn- og videreutdanning.

Professor Gjevjon er tydelig kritisk til oppgavefokuset, og uttalte: «Vi må heller se på pasientens behov og hvilken kompetanse den trenger, i hvilken situasjon. Hva er riktig sammensetning av helsepersonell?» 

Lederansvar

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren har som formål «å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves». Dette må være minimumsnormen også for fremtidens helsetjenester.

Forskriften sier at «Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal sørge for at det etableres og gjennomføres systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tråd med denne forskriften og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette» (§3).

Ansvaret omfatter en rekke forhold, deriblant å «ha oversikt over og beskrive virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt og hvordan det skal arbeides systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i virksomheten», å «ha oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring», å «sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet», å «vurdere om gjennomføringen av oppgavene, tiltakene og planene er egnet til å etterleve krav i helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet» og å «rette opp uforsvarlige og lovstridige forhold».

Lederkompetanse

Det er ikke lite som pålegges en ansvarlig leder. Min første tanke er at lederkompetansen bør omfatte helsefaglig kompetanse. Hvordan ellers kunne vurdere om medarbeidere har nødvendig kunnskap og kompetanse innen et fagfelt? Videre bør den omfatte organisatorisk kompetanse, kompetanse innen kvalitetsforbedring, styringssystemer, om helse- og omsorgslovgivningen og om pasientsikkerhet. Lederkompetanse bør også inkludere å ha oversikt over hva man som leder har ansvar for. En kartlegging av Rambøll fra 2019 viste at rundt halvparten av ledere hadde formell lederutdanning på 30 studiepoeng eller mer. En sikker nøkkel til kvalitet i fremtidens helsetjeneste vil være ledere med lederkompetanse, som for eksempel Nasjonal lederutdanning for primærhelsetjenesten. Dette har det vært ekstremt lite fokus på i forbindelse med den siste tids stortingsmeldinger.

Ingen oppgitte interessekonflikter