Ventetider

VENTETIDEN i spesialisthelsetjenesten ble redusert med ni dager fra 2015 til i fjor, ifølge tall som helseministeren la frem sist uke. I denne regjeringsperioden, fra 2013 til 2016, er ventetidene redusert med til sammen 14 dager. I 2016 var gjennomsnittlig ventetid ved sykehusene på 60 dager.
Det har mange steder vært jobbet målrettet med å rydde opp i etterslep i ventelister, hindre unødvendig venting og skape bedre pasientforløp. Dagens Medisin har fulgt denne utviklingen og vært opptatt av å løfte frem de gode eksemplene. Vi har blant annet skrevet om prosjektet Vestlandspasienten, Sykehuspartners innsatsgruppe for poliklinikker og oppryddingsarbeidet ved gastrokirurgisk avdeling i kirurgisk divisjon ved Ahus.
REGJERINGENS mål har vært å få den gjennomsnittlige ventetiden under 65 dager. Nå slår man fast at dette målet er nådd. Så blir det jo spørsmål om hvor gode disse resultatene egentlig er. I løpet av stortingsperioden har om lag 8,5 milliarder flere helsekroner blitt overført til spesialisthelsetjenesten. Den gjennomsnittlige ventetiden er redusert med 14 dager, men er fortsatt på 60 dager. Er dette et godt resultat?
Det kommer selvsagt an på hvem man spør – og hvordan man måler. 380.000 nordmenn hadde privat behandlingsforsikring da Solberg-regjeringen tiltrådte i 2013, ifølge Finans Norge. I 2016 hadde dette tallet økt til 504.000 personer. Ifølge statsråd Bent Høie skulle behovet for private forsikringer bli mindre som følge av innføringen av Fritt behandlingsvalg (FBV).
DAGENS MEDISINS avsløring om den store økningen i antallet pasienter som har blitt flyttet over fra behandling til utredning, står igjen som én av denne regjeringens mest krevende helsepolitiske saker. Da ventelistestatistikken for 2016 ble presentert, fikk man bekreftet at tendensen fortsetter: Færre vurderes til behandling, flere til utredning.
Fortsatt kan ingen svare på hvorfor praksisendringen har skjedd. Statsråden har bedt Helsedirektoratet om å granske saken. Oppdraget ble kommunisert av helsestatsråden fra Stortingets talerstol allerede 10. juni 2016. To ganger er granskingsrapporten blitt utsatt, nå er fristen satt til 1. mai.
JOHAN TORGERSEN, divisjonsdirektør i spesialisthelsetjenestedivisjonen i Helsedirektoratet, har vært svært tilbakeholden med å opplyse om hvilke metoder man bruker for å finne årsaken, eller årsakene, til endringen. Det er synd – og litt påfallende – at viljen til åpenhet i denne saken er såpass liten i direktoratet.
Kunnskap om metoder bør deles av alle som arbeider i helsetjenesten. Helsedirektoratet er faglig rådgiver og myndighetsorgan «for å styrke befolkningens helse og utvikle gode helsetjenester». Da har man et særlig ansvar for å gå foran som forbilde for åpenhet – og transparens.
TIL tross for konflikter og tidvis høyt støynivå er det også mye som blir bedre ved norske sykehus: Organisering i medisinske grenspesialiteter representerer en sterk innovasjons- og utviklingskraft. Ny kunnskap blir fortløpende tatt i bruk etter best tilgjengelig kunnskap og oppdatert i nasjonale retningslinjer.
Denne utviklingen har pågått, pågår – og kommer til å pågå – uavhengig av om vi har en regjering til høyre eller venstre i politikken. Helsetjenesten er en arena hvor en rekke aktører arbeider, møtes og samhandler: Å gi én aktør hele skylden når noe går galt – eller æren når ting ordner seg – kan fort bli for enkelt eller ensidig.
Ventelistegranskingen til direktoratet bør bidra til økt kunnskap om et krevende felt i helsetjenesten. Faren er at man forsøker å tilpasse seg kravet om å «utkvittere» på den politiske bestillingen. Når man velger å være såpass lukket om hvordan granskingen gjennomføres, svekkes tilliten til dette viktige arbeidet.