Utepils-presse

Av Markus Moe, ansvarlig redaktør i Dagens Medisin

«Vi må godt under 200 daglige smittetilfeller for i det hele tatt å kunne begynne å tenke på gjenåpning», uttalte assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad nylig, ifølge NTB. 
Sitatet ble tolket som et klarsignal for en betydelig lemping av tiltakene dersom tallet skulle havne under dette nivået.

Nå er folk lei av tiltak, å holde avstand – og ikke kunne leve et normalt liv.
Det er svært forståelig, og forholdsmessighet mellom tiltak og konsekvensene de får, er selvsagt avgjørende for legitimiteten. Vi mangler eksakt kunnskap om hvordan enkelttiltak kan slå ut på smittespredningen.

Det sikreste er de enkle sammenhengene om avstand mellom mennesker og få nærkontakter, om å vaske hender og holde seg isolert ved symptomer. Mange av tiltakene som myndighetene iverksetter, er forbundet med usikkerhet.

Det som oppleves som urimelig for enkeltmennesker eller én gruppe, kan gi større mening på samfunnsnivå. 

Det har alltid også vært summen av risikofaktorer som har vært avgjørende for hvor åpent det norske samfunnet har kunnet være.

Man vurderer alt fra antallet smittede per dag og hvor mange disse igjen smitter, antallet innleggelser på sykehus og hvor mange av disse som igjen blir alvorlig syke, og hvor mange av dem igjen som dør av covid-19. Alt dette begynner å bli etter hvert ganske opplagt kunnskap for store deler av den norske befolkningen.
Journalister og redaktører er også mennesker. Man kan lure på om enkelte i standen begynner å bli så lei av pandemien at spørsmålene nærmest skytes fra hofta mot helsetoppene – nærmest i desperat mangel på utepils.

Under en pressekonferanse i etterkant av Nakstads uttalelse om de 200 smittede, ble både FHI-direktør Camilla Stoltenberg og direktør Bjørn Guldvog i Helsedirektorat utfordret på at helsemyndighetene ga så ulik informasjon – og om hva som skulle til for en gjenåpning.

Ifølge en artikkel i Nettavisen stilte en NTB-journalist følgende spørsmål:
«Du, Guldvog, har selv sagt at vi kan gjenåpne i slutten av mai. Snakker dere sammen i det hele tatt, eller sitter dere bare på hjemmekontoret og koker dette opp selv?»
Spørsmålet er fantastisk – i alle fall om man sitter på pub en sen nattetime og drodler om hva som ville ha vært morsomt å spørre helsedirektøren om. Det er jo som kjent ikke lov lenger, og da kommer tydeligvis slike spørsmål direkte på en pressekonferanse.

Det kan få selv en tålmodig helsedirektør til å bli en smule provosert:

«I det store og hele tror jeg både pressen og befolkningen er tjent med at vi uttaler oss basert på den beste beskrivelsen vi kan gi på et gitt tidspunkt. (…) Og så vil jeg nok si at pressen selv i stor grad har bidratt til å spisse disse budskapene – og med viten og vilje – til at det da blir ulikhet i hvordan dette blir fremstilt. Så jeg mener at pressen selv sitter med et betydelig ansvar».

Vi trenger en kritisk og undersøkende journalistikk om myndighetenes vurderinger – og faktagrunnlaget disse er bygget på. Men for å kunne stille gode spørsmål, må vi forstå sammenhengene – og holde et høyt presisjonsnivå. Det må stå for Bjørn Guldvogs regning at pressen spisser med «viten og vilje».

Men han har helt rett i at alt henger sammen med alt i håndteringen av covid-19.

Fasiten har aldri kun handlet om antallet smittede hver dag. Man kan ønske seg utepils så mye man ønsker: Koronapandemien forsvinner imidlertid ikke ved krav til polemikk, eller raske svar fra helsemyndighetene.

Bjørn Guldvogs utblåsing var berettiget.