Systemmakten

EN referansegruppe som deltar i evalueringen av Nye Metoder, er nedsatt. Den består av 14 medlemmer og hadde sitt første møte 15. januar. Gruppen har en overvekt av ledere fra den offentlige helsetjenesten. Hele ni av medlemmene kommer herfra.

To i gruppen har tilhold i pasientorganisasjoner. To medlemmer representerer leverandørene. I tillegg har Legeforeningen ett medlem.

SYSTEMET for Nye Metoder forbereder og tar beslutninger om hvilke nye legemidler og teknologi som skal tilbys i de offentlige sykehusene. Det er viktig og nødvendig at det skjer prioritereringer i helsetjenesten. Vårt hjemlige system har gode komponenter: Det er et ubetinget gode at det som innføres, kommer alle pasienter i hele landet til gode.

Men evalueringen som foregår i regi av Proba samfunnsanalyse, kommer på bakgrunn av den samlede kritikken mot hvordan systemet fungerer i praksis. Det må foretas endringer for å forberede systemet. Særlig er det dårlig rustet i møtet med persontilpasset medisin; presisjonsmedisinen.

Stortinget og regjeringen har etablert systemer hvor de fire direktørene som utgjør Beslutningsforum, må forholde seg til én sum med penger. Det finnes ingen «friske midler» til nye, dyre medisiner. De har en krevende oppgave på vegne av fellesskapet.

Derfor gir det mening at en referansegruppe som bidrar i evalueringen av et så viktig offentlig organ som det Nye Metoder-systemet er, har solid representasjon fra nettopp offentlig sektor.

Men når 9 av 14 i referansegruppen er ledere i den offentlige helsetjenesten, vipper pendelen over i en retning som svekker allmennhetens opplevelse av at denne gruppen faktisk ønsker å lytte til andre enn seg selv.

ALLE de fire helseregionene er representert i gruppen. Fagdirektørene i både Helse Sør-Øst og Helse Vest sitter rundt bordet – i tillegg til administrerende direktør ved UNN. Den uformelle «sjefen» for referansegruppen er Stig Slørdahl, administrerende direktør i Helse Midt-Norge, selv medlem – og tidligere leder – av Beslutningsforum.

Når den offentlige helsetjenesten i tillegg stiller med Legemiddelverkets direktør, områdedirektør Trygve Ottersen fra FHI, Hege Wang fra Helsedirektoratet – som har jobbet med prioriteringsfeltet i en årrekke – og den meget erfarne innkjøps- og forhandlingslederen Tommy Juhl i Sykehusinnkjøp, gir det en makt og tyngde rundt møtebordet som få andre aktører i helsetjenesten kan stille seg opp imot.

REPRESENTASJONEN fra lederne i den offentlige helsetjenesten i referansegruppen viser at denne evalueringen er viktig. Myndighetene stiller ikke toppet lag dersom man ikke frykter at viktige spørsmål står på spill.

Private aktører er representert med to personer fra leverandørene i denne gruppen. Når Legemiddelindustrien (LMI) og Melanor, bransjeorganisasjonen for medtek og lab, heller ikke stiller med sine toppledere rundt bordet, sitter man igjen med en referansegruppe med en svært ubalansert maktstruktur.

PROBA samfunnsanalyse skal levere sin rapport 31. oktober. Det betyr at det er tid til å endre sammensetningen av referansegruppen. Dette bør skje. For alle som har deltatt i gruppe- og utvalgsarbeid, vet hvilken makt som ligger i å sette premissene for et arbeid.

Tilliten til evalueringen ligger blant annet i balanserte maktforhold. Det er et moment som både toppene i Helse- og omsorgsdepartementet og ledere i helsesektoren bør vektlegge.