Sykehussvikten

I PERIODEN november 2013 til november 2016 ble 137 pasienter behandlet med implantatet Nellix og metoden EVAS ved Sykehuset Innlandet (SI) Hamar. Metoden skulle bedre behandlingen av pasienter med utposninger på hovedpulsårene i buken – abdominale aortaaneurismer (AAA) – men etter hvert viste de seg å fungere dårligere enn den metoden den skulle erstatte.

METODEN VAR ny, og såpass usikker at flere sykehusmiljøer kviet seg for å ta den i bruk. Men på Hamar ble metoden innført i ekspressfart. Første gang metoden ble tatt i bruk, var i november 2013. Allerede våren etter var den en av sykehusets standardbehandlinger for slike aneurismer.

Høsten 2015 var over 100 pasienter allerede behandlet med metoden, som på dette tidspunktet ikke var godkjent av FDA i USA. Produsenten bak Nellix omtalte selv metoden som «utprøvende».

Dette ble dessverre skjebnesvangert for mange av pasientene. Åtte av dem døde kort tid etter at de fikk erstattet implantatet fordi det sviktet. Også syv andre dødsfall, altså totalt 15 dødsfall, er relatert til implantat-behandlingen.

I REKKEN AV dårlige beslutninger i denne saken meldte ikke Sykehuset i Hamar dødsfall knyttet til implantatbehandlingen til statsforvalteren, Legemiddelverket – eller i sitt eget interne avvikssystem.

Skandalen er komplett.

Det er påfallende at en sak som har sitt utspring ti år tilbake i tid, og ble avsluttet for flere år siden, ikke ryddes opp i før etter at DMs journalist begynte å grave i den ubehagelige historien.

NÅ SITTER vi igjen med ett sentralt spørsmål: Hvor sikre kan vi være på at noe slikt ikke skjer igjen på et norsk sykehus?

Helseminister Ingvild Kjerkol sier til Dagens Medisin at hun mener det er mindre risiko for at dette kan skje i dag. Helseministeren viser til at ansvaret for trygge og forsvarlige tjenester ligger hos helseforetakene, og hun legger til grunn at både Sykehuset Innlandet og andre helseforetak har satt arbeidet med nye metoder mer i system.

HELSESEKTOREN ER proppfull av innovasjon, teknologi- og metodeutvikling, medisinsk forskning og brennende ønsker om å gjøre behandling bedre for pasienter. Å prøve nye metoder eller behandling ligger naturlig for helseledere, kirurger, teknologer og andre fagfolk. Dette bringer pasientbehandlingen fremover.

Men man må ikke glemme det fundamentale i all pasientbehandling: Er dette til pasientens beste?