Snusfornuftig

HELSE OG OMSORG er et sammensatt politikkområde. Den til enhver tid sittende statsråd styrer én av samfunnets mest krevende enkeltsektorer, ved siden av områder som justis, integrering og innvandring. Det skjer alltid mye innen helse. Interessemotsetningene er mange, faggruppene er sterke og utviklingen skjer hurtig på en rekke områder.
Ofte kommer politikere og byråkratiet på etterskudd av utviklingen. Man forsøker å lage gode systemer på felt hvor behovene har vært omfattende i en årrekke: Innen teknologi, journalsystemer og helseregistre, bioteknologien og nye, innovative legemidler, har systemene
kommet i etterkant av utviklingen.
«POLITIKK er å ville», uttalte Olof Palme. Det er selvsagt riktig, men ikke tilstrekkelig for å oppnå resultater.
Politikk krever en visjon om samfunnsutviklingen, mål om hvordan denne skal nås – samt evne, vilje og interesse til å sette seg inn i de viktigste problemstillingene og saksfeltene en jobber med. En slik innsikt kommer ikke gratis.
For helsepolitikere er det lett å komme på trykk når journalister konfronterer en med enkeltskjebner. Men det er ikke tilstrekkelig å respondere til mediene at «slik kan vi ikke ha det i verdens rikeste land», når det skjer feil innen diagnostikk eller behandling.
Skal man virkelig gjøre jobben sin som ombudskvinne eller -mann, må man evne å løfte blikket – og bruke den politiske verktøykassen for å flytte ressurser og påvirke opinionen. Det er lettere å snakke om enkeltsakene fra Løvebakken enn å flytte politikk med lover og bevilgninger. Det er likevel våre folkevalgtes oppgave.
FREMSKRITTSPARTIET har i mange år hatt en sterk og viktig stemme i helsepolitikken. De siste tre årene virker det som om man har famlet, og ikke helt funnet sin plass i skyggen av Bent Høie og den Høyre-dominerte politiske ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).
Mens lederen i helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos fra Frp, har oppholdt seg i New York i embets medfør, har partiets tospann i komiteen, Morten Wold og Bård Hoksrud, forsøkt å løfte partiet på helsefeltet. Men istedenfor å spille opp under de åpenbare utfordringene innen tradisjonelt gode saksfelt for Frp – som svikt i eldreomsorgen og manglende satsing på sykehjem og heldøgns pleie – har Wold & Hoksrud kastet seg på VGs artikler om «knebling» av fri snusforskning. Det er en underlig hest å ri i helsepolitikken.
DENNE avisen har ingen partipolitiske preferanser. Vi kommer ikke til å be våre lesere om å stemme for å gjenvelge en Solberg-regjering, eller å støtte en regjering med Gahr Støre som regjeringssjef.
Det vi dog har sterke meninger om, er på hvilke premisser morgendagens helsepolitikk skal føres: Første bud må være at ny politikk ikke skal innføres uten god – helst vitenskapelig – dokumentasjon.
Ressursene må brukes på tiltak som har effekt, og det må befinne seg en «helseøkonomisk djevel» i alle partier som tester den nye politikken med NTNU-professor Jon Magnussens postulat: «Det finnes ikke friske penger. Alle ressurser har en alternativ anvendelse».
HELSE må få en større andel av budsjettkaken i årene som kommer, men det viktigste er å slutte med tiltak som ikke virker: Vi må sløsingen til livs. Det handler selvsagt om pengebruk, men også om menneskelige ressurser. Flere helsearbeidere må bruke tiden sin på det som pasientene trenger aller mest.
For å støtte opp om denne utviklingen, må våre folkevalgte jobbe for å løse folkehelseproblemene i befolkningen. Wold/Hoksrud er blant den lovgivende forsamlingens triveligste representanter, men deres kamp for snusindustrien bør legges bort til fordel for de sakene som tidligere har satt Frp på den helsepolitiske dagsordenen.
Leder publisert i Dagens Medisin (16/2016)