Selektive ventelistefunn

ONSDAG presenterte Helsedirektoratet sin bebudede gjennomgang av ventelistepraksisen i spesialisthelsetjenesten.  

Det er knapt ett år siden Dagens Medisin publiserte den første artikkelen som avdekket at stadig flere pasienter gis «rett til utredning» – og ikke «rett til behandling».

Siden den tid har debatten rast, med spørsmål om hvorfor stadig flere pasienter – tilsynelatende – får sine rettigheter innfridd, selv om de ikke er ferdig behandlet.

NÅ FORELIGGER rapporten, som noe ironisk har fått navnet «Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten» (min kursivering). 

Johan Torgersen, divisjonsdirektør i spesialisthelsetjenestedivisjonen i Helsedirektoratet, presenterte funnene på en pressekonferanse onsdag ettermiddag.

HAN la stor vekt på at økt bruk av utredning er en ønsket utvikling, som skyldes endringer i den medisinske og teknologiske utviklingen: Mer og bedre diagnostikk, flere behandlingsalternativer, økt medisinsk kunnskap og dialog med pasienten gjør at økningen i bruken av utredning er en ønsket utvikling, ifølge Torgersen.  

Dette er også i tråd med endringene i pasient- og brukerrettighetsloven og de nye prioriteringsveilederne som trådte i kraft 1. november 2015, konkluderer rapporten.

Empirien i rapporten er data fra Norsk pasientregister, gjennomgang av om lag 400 journaler fra leger og psykologer, samt innhentet informasjon og kommentarer fra helseforetakene.

TORGERSEN ga i sin redegjørelse god støtte til helsestatsråden om at ventetiden i spesialisthelsetjenesten går ned.

«Flere får hjelp», «flere venter kortere», «flere starter pasientforløp i tråd med medisinsk praksis» og «pasientene får reell oppstart av pasientforløp», var de fire øverste oppsummeringspunktene til Torgersen.

DETTE er trolig korrekte analyser.

Men mange av de kritiske spørsmålene som har vært reist i mediedekningen, forblir likevel ubesvarte.

«Det har vært stilt spørsmål om enkelte helseforetak kan ha endret registreringspraksis blant annet for å begrense risikoen for fristbrudd ved å gi pasienten en rett til utredning i stedet for behandling. Helsedirektoratet har gjennom arbeidet med denne rapporten ikke funnet noe som tyder på dette, men kan heller ikke utelukke at det skjer», heter det i rapporten.

PROBLEMET er bare at dette ligger i dagen. En rekke oppslag i Dagens Medisin og nyhetsinnslag i TV2 har dokumentert at denne formen for triksing – eller krav om å tilpasse seg systemet for å unngå fristbrudd – foregår i omfattende grad.

En rekke fagpersoner har stått frem og fortalt om dette.

Helsedirektoratets divisjonsdirektør svarte under seansen at man ikke hadde «mandat» til å undersøke dette nærmere. Det bør i så fall bety at disse påstandene må granskes nærmere av enten Helsetilsynet eller Riksrevisjonen.

FOR når kildene er så klare og tydelige, svekker det tilliten til rapporten at man tilsynelatende har lukket øynene for det Helsedirektoratet selv kaller for «strategiske tilpasninger».

Rapporten anbefaler imidlertid flere tiltak som er relativt radikale, for å «forbedre registreringspraksisen og forenkle regelverket».

Blant annet foreslås det å innføre én frist, noe som betyr å oppheve skillet mellom rett til utredning og rett til behandling.

Dernest skal det tydeliggjøres når fristen for helsehjelp er innfridd, foreslår direktoratet. For det tredje anbefaler man rapportering av flere punkter i forløpet.

I SUM virker dette som gode innspill for å forenkle systemene for pasientforløp i spesialisthelsetjenesten. For dette er – mildt sagt – en komplisert materie, hvor man ideelt sett bør ha en doktoravhandling i bagasjen for å kunne stille til debatt.

Første bud er at tjenesten selv er samkjørt og enige om begrepene. Her er det betydelige uklarheter i dag, heter det i rapporten.

DET aller beste hadde vært om Helsedirektoratet hadde gått inn i de områdene hvor det skjer «strategiske tilpasninger» i sykehusene.

Når man velger å se bort fra dette, blir påstandene hengende i lufta – og det eneste man oppnår er at kritikerne av «helsemakta» får mer vann på mølla.