Pragmatikeren fra Randaberg

DA Bent Høie inntok statsrådskontoret i Helse- og omsorgsdepartementet, hadde han fire år bak seg som leder av helsekomiteen på Stortinget – og totalt 13 år på Stortinget. Høie «kunne» sakene og han «kunne» Stortinget. Ifølge departementsråd Bjørn-Inge Larsen var sakkunnskapen i et utall av helsesaker – helt nedpå detaljnivå – ofte større hos Høie enn hos departementets egne saksbehandlere. Dette er sjelden vare hos ferske statsråder.
Tidligere Ap-statsråd og helseminister Bjarne Håkon Hanssen har erkjent at han i starten tok litt lett på Bent Høie, men forsto fort at det var en tabbe.
HØIES nærmeste medarbeidere beskriver ham som et arbeidsjern av de sjeldne. Statsråden startet også sin periode som helse- og omsorgsminister med å innkalle departementsansatte til møter på så ugunstige tidspunkter at departementsråden måtte ta opp problemstillingen med Høie.
Stortingsmeldingen «Verdier i pasientens helsetjeneste – melding om prioritering» bygger på dette sterke engasjementet, på innsik-ten og kunnskapen om helsefeltet. Her trekkes linjene tilbake til Lønning II-utvalget, og meldingen aktualiseres og relateres til annen dagsaktuell helsepolitikk.
FOR det andre viser Prioriteringsmeldingen hvilken politisk pragmatiker Bent Høie fra Randaberg i Rogaland har utviklet seg til å bli. Her er det få – om noen – kontroversielle standpunkter som vil skape strid i Stortinget.
Høie lar spørsmålet om egenandeler ligge i departementsskuffen. Ikke vil han sette en QALY-grense, slik både Norheim-utvalget og Magnussen-gruppen inviterte til – og som Beslutningsforum har ønsket seg. Selv om helseministeren rent prinsipielt ønsker seg åpen-het om priser på legemidler, lar han standpunktet fare. Han er overbevist om at muligheten som hemmelige forhandlinger gir, fører til lavere priser. Det er pragmatikeren i Høie som vinner frem i disse prioriteringsdilemmaene.
DETTE betyr ikke at meldingen ikke inneholder kloke drøftelser eller smarte avgrensinger av helsepolitiske dilemmaer. Det argumen-teres blant annet godt for hvorfor en fast grenseverdi ikke vil være klokt. På legemiddelfeltet er den betydelige hevingen av bagatell-grensen, metodevurdering av alle legemidler og omleggingen til et mer hel- og enhetlig system, gode grep.
Men i det store og hele legges det først og fremst vekt på helsepolitisk kontinuitet i Prioriteringsmeldingen. De tre prioriteringskrite-riene som Høie legger opp til – nytte, ressurs og alvorlighet – vil få bred oppslutning i Stortinget. Det var fra før kjent at helsetapkrite-riet til Norheim-utvalget ville bli forkastet. Flere av innspillene til Magnussen-gruppen – blant annet om et skille på overordnet og klinisk nivå i prioriteringsarbeidet – legges til grunn.
KJELL MAGNE BONDEVIK omtalte seg selv ofte som midtbanespiller. Den tidligere KrF-statsministeren koketterte ofte med sine ferdigheter på fotballbanen. TV2 viste forleden et innslag med Bent Høie på fotballbanen, hvor helseministeren – med et flir om munnen – fortalte at han ikke var noen Messi eller Ronaldo.
Muligens er ikke Høie noen god dribler i fotballen, men han har lært seg de fleste fintene i politikken.