Pasient eller kunde?

DEBATTEN om pasienten som forbruker eller kunde har fått fornyet aktualitet med Forbrukerrådets kartlegging av fastlegetjenesten. Rådet er opptatt av tilgjengelighet og service i ordningen, og har blant annet spurt fastlegene om de tilbyr prøvetime.

Henvendelser som dette får varsellampene til å blinke hos landets fastleger og deres tillitsvalgte. Stadig oftere nevnes «kundenes behov» i samme ordelag som styringen av helsetjenester.

DET ER nødvendig at legene gir en klar beskjed om samfunnsrollen til helsetjenesten: Personer med de største medisinske behovene skal prioriteres. Når mennesker blir syke, blir man pasient. Det er lite klargjørende å benytte seg av begreper som forbruker eller kunde om syke mennesker. De færreste ønsker å frekventere primær- eller spesialisthelsetjenesten dersom man ikke må. Vi oppsøker helsetjenester når vi trenger hjelp, enten den er av fysisk eller psykisk art.

Å omtale pasienter som kunder, er en språklig tilsløring som offentlig sektor synes å ha tillært seg etter modell fra det private næringslivet. Legegjerningen handler først og fremst om å gjøre mest for dem som har de største behovene. Skal man lykkes med det, må fastlegetjenesten drives etter andre prinsipper enn Sats og Peppes Pizza.

SAMTIDIG vil ikke kravene fra myndigheter, politikere eller pasientene forsvinne. Uansett valgresultat kommer en eller annen form for «pasientens helsetjeneste» til å bli det styrende prinsipp for den sittende helseminister.

At samfunnet krever tilgjengelighet fra helsetjenesten, er selvsagt ikke urimelig. Skal den offentlige helsetjenesten bestå, må det ytes bedre og mer helhetlige helsetjenester. Særlig må kronisk syke få enklere tilgang på bedre medisinske tjenester i kommunene der de bor. Digitalisering må dessuten bli en realitet – for pasientene og for ansatte i helsetjenesten.

LEGEFORENINGEN la på sitt landsstyremøte frem to rapporter som på en god måte diskuterer flere viktige problemstillinger for primærhelsetjenesten. «Fastlegen som helsetjenestens portner» tar for seg den medisinske helseøkonomiske nytten av fastlegen som pasientens personlige veileder i en kompleks og fragmentert helsetjeneste. Her er man særlig opptatt av fastlegens evne til å sette en presis diagnose. Lykkes man enda bedre med dette i fremtiden, kan pasienten få riktig helsehjelp i primærhelsetjenesten. Dermed vil også spesialisthelsetjenesten oppleve færre unødvendige henvisninger.

Rapporten «Pasientens primærhelsetjeneste må ledes» anerkjenner behovet for tydeligere og bedre ledelse av helsetjenesten i kommunene. Her ligger det indirekte en erkjennelse av at fastlegene i for stor grad har arbeidet uavhengig av kommunene. I årene som kommer, må det kommunale helsearbeidet og fastlegene samarbeide bedre. 

REGJERINGENS arbeid for å styrke primærhelsetjenesten, bør det være mulig å forene med Legeforeningens to nevnte rapporter. Det Høyre-styrte Helse- og omsorgsdepartementet ønsker seg kommunale team hvor leger, sykepleiere og andre yrkesgrupper jobber tettere sammen rundt pasientene i kommunene. Pilotforsøk med primærhelseteam er planlagt å starte i april 2018, etter det Dagens Medisin forstår. Helsedirektoratet arbeider nå sammen med brukerorganisasjoner, fagorganisasjoner og KS om dette. En kunngjøring av prosjektet er planlagt i august.

Verdiene og tankesettet i helsetjenesten drives av å gjøre mest for dem som har minst. Dette må vi ha med oss når primærhelsetjenesten nå står overfor en kursendring, som må føre til en bedre og mer komplett helsetjeneste. I dette arbeidet er det all grunn til å ta med seg fast- og militærlege Lina Linnestads oppfordring i spalten Legeliv på side 62 i dagens avis: «Det er lettvint å bruke tid på en frisk pasient som ønsker en sjekk «for sikkerhets skyld». Å oppsøke en rusmisbruker eller psykisk syk pasient som stadig uteblir fra avtaler, krever at vi er mer fremoverlent».