På lag med glava og ansiktsløse byråkrater

HELSEMINISTEREN legger ikke skjul på at han har snudd i synet på de regionale helseforetakene. Noe annet hadde forresten tatt seg ut.
Som leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget hadde Høie en relativt krass retorikk mot «mellomnivået» i spesialisthelsetjenesten.
«HØYRE er imot mellomnivået, de regionale helseforetakene. De har vokst ved å detaljstyre sykehusene, og driver fire ulike helsepolitikker. De ansatte opplever mer byråkrati og pasientene får ulike helsetilbud avhengig av hvilken region de bor i», skrev Høie i en kronikk i Aftenposten 29. november 2012.   
Og videre:
«HELSEPOLITIKK kjennetegnes nettopp av en avveining mellom ulike faglige anbefalinger. Konklusjonene har ofte videre konsekvenser. Dette er beslutninger som bør fattes av folkevalgte, ikke ansiktsløse byråkrater».  
I en Dagbladet.no-debatt 2. september 2013 med daværende helseminister Jonas Gahr Støre (Ap), fremholdt Høie følgende:
«Når Høyre foreslår å legge ned de regionale sykehusforetakene, er det for å fjerne det tykkeste glavalaget».
NÅ bør vi ikke nødvendigvis «korsfeste» en politiker for å komme til ny innsikt eller endre mening. Tvert imot. Kunnskap både kan – og bør – gjøre til at også politikere skifter standpunkter.
Høies snuoperasjon er likevel en påminnelse om hvordan standpunkter i opposisjon kan slå kraftig tilbake på en politiker som kommer i posisjon.
VERDEN ser annerledes ut fra Stortinget enn regjeringskontorene. Det som virket enkelt i opposisjon, blir mer krevende når de beslutningene man fatter skal settes ut i livet. Man må faktisk ta ansvaret.
Og det er som kjent vanskeligere å lage nye løsninger enn å være høylytt motstander som står på sidelinjen.
Spørsmålet er om Høie kanskje angrer litt ekstra, fordi uttalelsene mot RHF-ene var så harde – nesten fordømmende – fra Stortinget.  
SAMTIDIG: Dette er en del av det politiske spillet, som Høie etter hvert kan meget godt. Man legger forslag i skuffen – og så går man videre.
Etter tre og et halvt år som helseministeren ser Høie at andre problemer i helsetjenesten er viktigere enn RHF-ene.
Han har heller ingen annen modell som er bedre enn dagens. Kostnadene ved etablere en ny modell vil dessuten være store.
En endringsprosess ville ha skapt støy, tatt tid og krevd mye energi. Kvinnsland-utvalget kom ikke med noe samlede råd for en annen styringsmodell, ei heller høringsrunden.   
HØIE ser godt at RHF-ene i dag spiller en viktig rolle i spesialisthelsetjenesten.
De har da også fått økt makt de siste årene. Direktørene i RHF-ene fatter blant annet mange prioriteringsbeslutninger, for eksempel gjennom å si nei til nye legemidler som utfordrer budsjettene.
Det vil alltid være nyttig for politikere å slippe å si nei selv.
HELSEMINISTEREN har rett i at han har levert på løftet om en helse- og sykehusplan. Det har vært et godt grep for å sikre en gjennomgang av sykehusstrukturen i vårt langstrakte land.
Flere av oppgavene som tidligere var regionale og hadde ulike fremdriftsprosesser i RHF-ene, er blitt gjort nasjonale gjennom etablering på områder som IKT, bygg og innkjøp. Det har også vært nødvendig.
OG, for det tredje, så har Bent Høie – i større grad enn sine helseminister-forgjengere fra Ap – tatt ansvaret for krevende saker – uten å legge det over på de regionale helseforetakene.  Det var nærmest en «sportsgren» flere Ap-helseministre bedrev i de to foregående stortingsperiodene.
Helseministeren viser til at RHF-spørsmålet er utsatt til statsbudsjettet 2018. Trolig lever de godt også i stortingsperioden 2017-2021.
DEN norske helsevirkeligheten har endret seg siden 2013, mener både politikere og de fleste aktørene i tjenesten.
RHF-ene er ikke lenger «roten til alt vondt» i helsetjenesten. Det «brenner» mer andre steder i tjenesten.