Medieforståelse

KILDEKRITIKK er en vesentlig del av den journalistiske metode. Man vurderer en avsenders budskap, ståsted og mulige motiv. Mens åpenbare interessekonflikter stort sett er enkle å oppdage, kan det være krevende å fange opp indirekte eller skjulte motiv. Samtidig er nyhetsjournalistikk en øvelse i å slippe til ulike stemmer og synspunkter i debatten. De etiske kjørereglene for journalistikken trumfer den enkelte journalists sympatier og antipatier.
Kriteriene for hva som er en sak – som vesentlighet, relevans, konflikt og sensasjon – vil alltid være styrende for det som når avisspaltene og løftes frem i en nettavis – og hva vi legger bort og aldri kommer på trykk. Her skiller nyhetsjournalistikken seg fra kommentar- og meningsbærende journalistikk, hvor den enkeltes personlige mening og/eller avisens holdning til et spørsmål kommer til syne.
DAGENS MEDISIN er en faglig nyhets- og debattavis. Det betyr at vi prioriterer å drive nyhetsjournalistikk om det vi opplever som vesentlige forhold ved medisinsk utvikling og helsepolitisk debatt. Således er det viktig for oss å rapportere om forhold som har substansiell betydning for utviklingen av norsk helsetjeneste. Særlig forsøker vi å løfte frem saker som handler om system og struktur – ikke enkeltskjebner eller rene «pasientcase». Både dette – og saker av typen «slik blir du...» overlater vi til andre medier.
Det er iblant krevende å skille mellom hvilke saker som man ønsker å gå inn i, og hva som ikke er relevant. Det er ikke alltid opplagt hvor grensen går, særlig i en tid hvor pasientens stemme blir en stadig viktigere premissleverandør for helsetjenesten.
RAPPORTENE fra Cochrane Collaboration er det imidlertid ganske enkelt å vurdere som relevant nyhetsstoff, ettersom organisasjonen er en ikke-kommersiell leverandør av systematiske forskningsresultater innen helse.
Det betyr imidlertid ikke at vår nyhetsartikkel om en oversiktsartikkel fra Cochrane, som fikk tittelen «Sykepleiere gir bedre behandling enn legene», er uttrykk for vår oppfatning eller representerer den hele og fulle sannhet på dette forskningsfeltet.
TVERT IMOT: Kunnskap er biter av virkeligheten, den tilbakevises og erstattes av nye erkjennelser. Slik går verdenen fremover, helsetjenesten likeså. Alt dette skulle man tro at var nokså enkle erkjennelser. Men, nei da.
Kirsti Malterud, seniorforsker ved Uni Research og professor II ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen, langer ut med følgende bredside:
«Eivind Solfjell er deskjournalist i Sykepleien.no. Anne Hafstad er journalist i Dagens Medisin og erfaren forsker og helsebyråkrat. Bent Høie er helseminister i Norge.
De siste ukene har alle disse tre støttet seg til funn fra en forskningsrapport når de har hevdet at sykepleiere utfører legeoppgaver minst like bra som leger. Verken Sykepleien.no, Dagens Medisin eller helseministerens Facebook-konto er vitenskapelige tidsskrifter, og ingen av de tre er aktive forskere. Derfor skal vi kanskje ikke forvente at kritisk lesing av den aktuelle forskningsrapporten ligger til grunn for deres påstander».
NÅ skal ikke jeg svare for verken Sykepleien eller helseministeren. Men for Dagens Medisin er det altså ikke slik at det er vi som påstår det som kommer frem i denne undersøkelsen, eller innholdet i nyhetssakene vi skriver. Funnene i Cochrane-undersøkelsen er verdt å omtale slik at vi blant annet kan få en debatt om innholdet i studien – og eventuelle andre sider av dette som kan være relevante for Norge.
Derfor har vi også de siste ukene publisert nettopp innlegg av nevnte Malterud, NTNU-professor Linn Getz og en gruppe Cochrane-tilknyttede forskere fra Folkehelseinstituttet, som alle har ment noe om studien. Innleggene er en del av det offentlige helseordskiftet, som vi ønsker å legge til rette for.
Det er avgjørende at akademikere forstår den forsknings- og medietid vi lever i. Hvis man ikke evner dette, beriker man ikke den offentlige debatten.