Ledelse uten tillit

PÅ kort varsel ble det i oktober i fjor besluttet å stenge ett av PCI-laboratoriene ved OUS Ullevål. Virksomheten skulle «gjenoppstå» ved hjerteavdelingen ved Rikshospitalet, som også er under OUS-paraplyen. Hensikten var å få Rikshospitalets avdeling for hjerte, lunge og kar fra røde til positive tall.

Det er denne virkelighetsbeskrivelsen som klinikkleder Otto Smiseth, som tok beslutningen, har gitt både skriftlig og muntlig til ledere og ansatte «i linjen», som det heter i HF-systemet. Dagens Medisin har publisert flere brev og eposter hvor dette dokumenteres.

DET er krevende å være leder ved våre offentlige sykehus. Målene som skal nås, er mange, ofte motstridende – og rammebetingelsene er i beste fall utfordrende. Lederne blir målt på om de evner å forene faglig-/medisinske spørsmål, økonomiske rammer og arbeidsmiljø for de ansatte. For OUS sin del kommer et svært vanskelig byggeprosjekt på toppen. Samtidig kan aldri pasientsikkerheten ofres, eller settes i fare, som følge av økonomiske disposisjoner.

Det er ut fra denne konteksten vi må forstå hvorfor Otto Smiseth ikke så noen annen grunn enn å argumentere på annet vis enn økonomisk, da beskjeden først ble gitt internt. Tanken var jo at det skulle stoppe der.

«PROBLEMET» oppsto da det gikk mot lengre ventetid og så mye som 50 fristbrudd i romjulen. Én pasient fikk sågar et hjerteinfarkt mens vedkommende ventet på behandling. Da stoppet administrerende direktør Bjørn Erikstein flyttingen.

Smiseth og Erikstein har avvist at disposisjonene skyldes økonomi. De har vist til andre, ytre faktorer – som at Helse Sør-Øst på kort varsel hadde sagt opp en avtale med LHL om TAVI-behandling. Problem nummer to oppstår for Smiseth og Erikstein når både LHL og Helse Sør-Øst avviser fremstillingen deres.

Oppi alt dette har Fylkeslegen opprettet tilsyn mot OUS fordi ledelsens forklaring på hjerteinfarktet nå er en annen enn den man tidligere har gitt tilsynsmyndigheten.

VED å vri og vende på forklaringer, og på virkeligheten, oppstår selvsagt utfordringer, for å være litt diplomatisk. Flere tillitsvalgte har tatt kraftig til motmæle mot Smiseth og Erikstein. De har vært sterke i sin offentlige kritikk.

Under overflaten er det ingen overdrivelse å si at det koker. Ansatte som har tatt kontakt med Dagens Medisin – ved både Ullevål og Rikshospitalet – er av et antall og så sinte, at det bør bekymre alle som måtte være opptatt av et godt og tillitsfullt samarbeid ved landets største og viktigste sykehus.

UTBYGGINGSSAKEN og oppgavefordelingen mellom de tidligere sykehusene Ullevål og Rikshospitalet står fortsatt i stampe. Tilliten mellom ledere, ansatte og tillitsvalgte er fraværende. 14. januar møtte OUS-direktør Bjørn Erikstein og fagsjef Einar Hysing ansatte, tillitsvalgte og aksjonister som ønsker å bevare Ullevål sykehus til et «hva skjer nå?»-møte. Både ledere og tillitsvalgte synes å ha låst fast sine posisjoner. Fortellinger om historien – og beskrivelse av dagens virkelighet – spriker på en måte som gjør det svært krevende å håpe på en god og fornuftig prosess for Nye OUS. Ordskiftet var heller ikke spesielt vennlig.

Det er grunn til å stille spørsmål om hvorvidt prosessen rundt Nye OUS ikke bare trenger nye ideer for å komme på sporet av et resultat, men også om personer må byttes ut for å gjenopprette nødvendig tillit. Vi snakker tross alt om det viktigste utbyggingsprosjektet i norsk spesialisthelsetjeneste. OUS skal være fyrtårnet – en faglig ledestjerne – for mindre sykehus rundt om i landet. Men det eneste som er på høyden i debatten om Nye OUS, er byggene på Gaustad.