Kreftdebatten

40 MILLIARDER kroner koster kreft det norske samfunnet i året. Da er tapte leveår ikke inkludert. Gjør man det, kan man plusse på 100 milliarder kroner.
Snart passerer kreft også hjerte- og karsykdom som den vanligste dødsårsaken i Norge. I 2014 levde 242.398 nordmenn med kreft. 10.840 personer døde av sykdommen dette året – 27 prosent av alle dødsfall.
RAPPORTEN hvor dette fremkommer, «Kreft i Norge – kostnader for pasientene, helsetjenesten og samfunnet», er utarbeidet av professor emeritus Ivar Sønbø Kristiansen og Ph.D. Erik Magnus Sæther i Oslo Economics. Arbeidet er finansiert av legemiddelselskapet Bristol-Myers Squibb (BMS), uten at firmaet har hatt noen påvirkning på arbeidet. En referansegruppe, bestående av en rekke sentrale fagpersoner innen kreft, har bistått Sønbø Kristiansen og Sæther.
Gjennom bruk av registerdata har forskerne kunnet presentere et viktig blikk på de samlede kostnadene ved kreft i Norge. Dette er aldri gjort tidligere, og arbeidet bidrar således med verdifull kunnskap om en sykdom med stor byrde – både for enkeltmennesker, pårørende og samfunn. Blant konklusjonene er at vi «overraskende nok» mangler «gode estimater om kreftomsorgens kostnader», særlig gjelder dette for den enkelte krefttype, heter det i rapporten.
MYE av norsk prioriteringsdebatt har de siste årene handlet om dyre kreftlegemidler. Oslo Economics-undersøkelsen viser at medisiner utgjør en begrenset del av de totale kreftkostnadene, i 2014 under ti prosent av helse- og omsorgskostnadene – og 4,3 prosent av samfunnskostnadene. Men med mange nye, innovative og kostbare legemidler øker legemiddelkostnadene innen kreft: Fra drøye 1,35 milliarder i 2012 til 1,7 milliarder i 2014. Dette er en økning på 26 prosent.
Ofte har man i Norge et relativt opphisset ordskifte rundt innføring av nye kreftmedisiner. All den tid aktørene i debatten har et noe ulikt utgangspunkt hva gjelder prisen på innovasjonene, er uenighet ikke til å unngå.
LIKEVEL bør man reflektere over retorikken i debatten, dels fordi mange av prosessene med innføring av nye medikamenter – i alle fall sett utenfra – går stadig bedre, og fordi myndighetene viser en stadig større vilje til å betale mer for innovasjoner.
Nylig fikk legemiddelet pembrolizumab (Keytruda) ja i Beslutningsforum, etter noe som har blitt beskrevet som en rekordrask prosess. Så om man går litt bak støyen i offentligheten, finner man flere eksempler på gode prosesser, hvor ting både går fort – og partene blir enige. Forleden uttalte Legemiddelverkets seksjonssjef Kristin Svanqvist følgende til Dagens Medisin på nett: «Det er endring på gang i alle firmaer. Det er stadig bedre dokumentasjonspakker som kommer inn og større vilje til å levere raskt og etterkomme spørsmålene vi har. Hele systemet er blitt tydeligere, og dermed er det også lettere for firmaene å levere det vi spør etter».
SELV om det motsatte ofte påstås i debatten, synes norske myndigheter å være villige til å betale stadig mer for innovasjoner. Beslutningsforum går ikke ut med en absolutt grenseverdi, men man vet at tiltak som koster 800.000 kroner per kvalitetsjusterte leveår (QALY), er akseptert. Da pembrolizumab ble godkjent, uttalte forumets leder, Lars Vorland, blant annet følgende til NTB: «Vi pleier å si at når kostnadene passerer 700.000 kroner i året, da skjerper vi oss. Og det er sjelden vi går for noe over 800.000 kroner. Da er det gjerne knyttet stor usikkerhet til beregningene».
Det er liten tvil om at grenseverdien er oppjustert de senere årene. I rapporten vises det blant annet til at Helsedirektoratet i 2012 verdsatte et godt leveår for «sektorovergripende tiltak» til 588.000 kroner.
Betalingsviljen for helsetiltak som oppfyller prioriteringsforskriften, synes å være økende. Det bør også det offentlige ordskifte reflektere. Alt er ikke konflikt eller strid.