Helseminister Nilssen

Forvaltningsnivået skal, som kjent, legges ned. Dette anser Nilssen ikke som noen god løsning.
I et intervju med NRK Sogn og Fjordane, publisert 13. november, er han sitert på følgende: «Den nye regjeringen kommer ikke til å legge ned de regionale helseforetakene».
Årsaken er, ifølge Nilssen, at en nedlegging vil skape et for stort press på Helse- og omsorgsdepartementet: «Jeg er nokså trygg på at også den nåværende regjeringen vil se at det er behov for et eller annet ledd mellom departementet og sykehusene våre».
HELSEMINISTER Bent Høie og regjeringen har ikke vært til å misforstå: De regionale helseforetakene skal bort. Men først skal den nasjonale helse- og sykehusplanen på plass. Inntil da har de regionale helseforetakene full tillit og fullmakter til å styre spesialisthelsetjenesten.
Det er ingen grunn til å være naive. Selvsagt mener de regionale helseforetakene at de gjør en viktig jobb, og at det derfor er feil å legge ned mellomnivået i spesialisthelsetjenesten. Noe annet ville ha vært rart. Spørsmålet er hvor langt en RHF-sjef kan gå uten å trosse dem han arbeider på oppdrag for, Stortinget og regjeringen, valgt av folket etter stortingsvalget 9. september?
Helt sikkert er det at Herlof Nilssen beveger seg nær grensen.
DAGENS MEDISIN hadde håpet Herlof Nilssen ville kommentere uttalelsene sine ytterligere. Vi lurer på om han fortsatt står ved det han har uttalt til NRK, og ikke minst: Hvordan skal norsk helseoffentlighet tolke budskapet hans?
Nilssen tror tydeligvis ikke at regjeringen eller stortingsflertallet kommer til å få viljen sin. Det er her Helse Vest-sjefens uttalelser virkelig begynner å bli problematiske. For hvordan kommer Nilssen til å arbeide videre med helseministerens politikk? Gjennomføre det han selv synes er fornuftig?
Uttalelsene til Nilssen kan få en til å erindre følgende epistel. En sjefredaktør i en norsk avis skal engang ha sagt om kulturen i egen organisasjon: «Her i bedriften mottas enhver ordre som en mild anmodning».
INTERVJUET med Herlof Nilsen er også problematisk for helseminister Bent Høie, selv om Høyre-statsråden forsøker å bagatellisere det hele. Så langt det er mulig å forstå helseministeren, baserer arbeidet med den nasjonale helse- og sykehusplanen seg blant annet på vurderinger, råd og materiale fra de regionale helseforetakene. Hvordan skal han forholde seg til anbefalingene fra RHF-sjefene?
I opposisjon ville Bent Høie granske OUS. I posisjon er ikke det lenger nødvendig. Man bør ha tiltro til folk når de sier de endrer standpunkt etter at de har fått ny kunnskap. Samtidig er embetsverkets påvirkning hevet over tvil. Bent Høie er langt fra den første - ei heller den siste - statsråden som skifter oppfatning etter å ha inntatt regjeringskontorene. Vil det samme skje i spørsmålet om RHF-nedleggelse?
Én ting skal Helse Vest-sjef Herlof Nilssen ha: Han har gitt oss noe så sjeldent som en ærlig ytring om et betent helsepolitisk spørsmål.
Bent Høies plan for RHF-ene fordrer at den nasjonale helse- og sykehusplanen er på plass og iverksatt. Det er å ta ting i riktig rekkefølge. Men ved å strekke dette så langt ut i tid som hele fireårsperioden, samt å holde kortene tett til brystet, har Høie selv - uunngåelig - bidratt til å sette RHF-ene i spill.
Halmstrået brukes nå for alt det er verdt. RHF-ene er blitt bedt om å bidra med utredninger om sin egen nedleggelse. Det er en krevende øvelse.
Leder, Dagens Medisin 21/2013