Helsefremtiden

STADIG flere synes å være bekymret over hvordan helse- og omsorgsoppgavene skal løses i fremtiden. Det er bra at mange deltar i debatten – og opplagt at det samlede utfordringsbildet gir grunn til bekymring: Vi blir flere, folk lever lenger, de medisinske mulighetene er i rivende utvikling – til en høyere kostnad – og folks forventninger til helse- og omsorgstjenesten øker.
På oppdrag fra arbeidergiverforeningen Spekter har Oslo Economics utarbeidet en analyse av nettopp utfordringer og handlingsalternativer i sektoren. Prosjektleder Erik Magnus
Sæther og medarbeidere mener man kan oppnå en del ved å jobbe smartere, men at nasjonen uansett står overfor krevende veivalg: Hvis noe skal prioriteres opp, må noe annet prioriteres ned – enten det skjer innen helse- og omsorgssektoren eller forbruk i andre deler av økonomien.
OSLO ECONOMICS legger til grunn at en produktivitetsvekst ellers i samfunnet vil øke presset på lønninger og kostnader også i helse- og omsorgssektoren. Samfunnets evne til å finansiere helsetjenesten vil trolig fortsatt øke som følge av videre vekst i økonomien, men denne veksten er med dagens prognoser lavere enn veksten i behovet, heter det i rapporten.
Det er med andre ord ikke full krise, men vi står overfor et gap mellom ressursbehovet og tilgjengelige ressurser. Rådgivningsfirmaet fremlegger derfor en del alternativer for å tette dette gapet. Ressursbehovet kan reduseres med å effektivisere (bedre ressursutnyttelse), forebygge (redusere etterspørselen) eller redusere tilbudet.
Ressursnivået kan også heves, gjennom økte skatteinntekter, økt egenbetaling eller økt ressursandel til helse og omsorg fremfor andre samfunnssektorer.
NÅ er det vel ikke alltid våre økonomer får rett, og det er som kjent om fremtiden det er vanskeligst å spå. Likevel må alle handlingsalternativene i analysen vurderes – og flere av dem trolig også iverksettes – dersom vi også i årene med den store eldrebølgen skal få en god helsetjeneste.
Forebygging må uansett høyere opp på dagsordenen: Flere mennesker vil få flere gode leveår dersom vi som individer og fellesskap blir bedre på forebygging. Derfor handler god helse mye om det arbeidet som gjøres utenfor de offentlige helsebudsjettene. Særlig er det viktig å gi god oppfølging og ressurser til barn, ungdom og voksne som sliter med å få livet til å henge sammen – før de store problemene oppstår. Det er et krevende, langsiktig og møysommelig arbeid, hvor effektene ikke nødvendigvis kan spores i løpet av én stortingsperiode.
FRYKTEN for en todelt helsetjeneste er noe som plager politikere fra alle partier. Mens kritikere har tatt til orde for at en todeling av tilbudet på visse områder allerede er et faktum, har den sittende helseminister avvist påstanden. Det kommer også enhver annen helsestatsråd enn Bent Høie til å gjøre.
Slik «trues» den offentlige norske helsetjenesten fra ulike kanter: Fokuset på forebygging må heves betraktelig. Fellesskapsløsninger er under press fra et stadig større og bedre privat tilbud. De to nivåene i helsetjenesten «snakker» fortsatt altfor dårlig sammen, til tross for milliardkostnader til IT-prosjekter og en samhandlingsreform som har fått virke i fem år. I mellomtiden evner ikke Spekter og Akademikerne Helse nødvendigvis å gjøre hverandre gode til beste for pasienten.
INGEN politikere, fagpersoner eller eksperter sitter på noen mirakelkur for morgendagens helsetjeneste. Men med våre økonomiske ressurser burde tilbudet til befolkningen ha vært enda bedre.
Spørsmålet er om vi trenger en økonomisk krise for å skape en «samling i bunn» og dra sterkere i samme retning i norsk helsetjeneste?